Moskva Baby

Ironisk nok er Moskva siste byen pa denne reisen. Forrige gang var det forste stopp pa reisen.

Den transirbirske jernbanen er meg jaggu en rar opplavelse, som egentlig ikke kan fortelles i korte trekk. Jeg havnet som eneste froken pa en sovekupe med en svenske, en tysker og en ifra kasakhstan. De resterende folkene i var togvogn var opptatt av a selge sitt smuglegods. Dagene freste ivei. Og Svenske Gunnar kunne idag meddele at vi hadde tilbragt 102 timer sammen pa toget ifra Ulaan Bator, vi feiret i gar det faktum at vi klokkan 12.30 krysset grensen imellom Asia og Europa med litt cola. Og idag ble det en avskjedspils pa Gunnar og litt vann pa meg, som har hatt migrene siste dognet.

Russland er og et land man ikke helt blir klok pa. idet vi krysset grensen, ble folk veldig russiske. Etter a ha vaert i Asia sapass lenge, tok jeg megselv i a kikke pa disse hvite menneskene med fasinasjon. Bade med tanke pa hvor lite asiatiske trekk de har, til tross for at de bor ved grensen i til Mongolia, og pga at jeg har ikke sett sa mange hvite mennesker samltet pa ett sted for siden jeg forlot wellington. I tillegg har jeg fatt endel kjeft av den russiske polisen. Men jeg har endelig forstatt dette med fotoforbud (og derfor tatt bilder med mobilen i stedet). De er ikke spepsielt glade for at man tar bilder av feks togstasjonene og sant.

I Moskva derimot virker de litt mer likegyldige pa akkurat dette, men jeg har blitt advart imot hvor korrupte de er, og forsoker a verte litt mer forsiktig enn jeg pleier. Men hittil har de bare vaert hjelpsomme. Fikk egen poliseskorte nede i metroen, da jeg ikke fant veien dit jeg skulle. Hvorav jeg presterte snuble i ingenting med min 30kg tunge bag pa ryggen og tryne ved beina pa polispatruljen. Som faktisk fikk hjelpe meg opp igjen da 30 kg bag over hodet ikke var sa lett a handtere. Og da syntes de nok sapass synd i turisten at de valgte a folge meg helt inn i metrovognen jeg skulle, og forsikret seg om at jeg fattet hvor jeg skulle av hen. Tenkte stille for meg selv, at hadde de sett meg i kina pa metroen der, hadde de nok ikke vaert sapass hjelpsomme idga. Haha.

Ellers har ejg tuslet rundt i Moskva i ettermiddag. Kikket rundt Kreml, tenkte a hilse pa Lenin, men han tar bare imot besok imellom 10 og 13.00. sa da far jeg besoke han en annen gang. Russere er meskelige mennesker, uten a utbrodere det hverken mer eller mindre.

Na er det duket for siste kvelden ute pa tur. Ankommer Norge i morgen engang. Og turen er da over for denne gang. Hjernen har desverre allerede begynt a jobbe med planene om en ny tur, sa far man se om nar muligheten byr seg da.

Turen har vaert helt fantastisk og det er godt a vite at man skal hjem til hestene pa Bleke, Mammas mat, gode venner og mine fine jobb (og arbeidskollegaer) og nye familiemedlemmer.

Astrid

Mongolia

Heisann. Her kommer d et innlegg ifra siste dagers hendelser. Nest siste dagen i Beijing ble kaldere enn forventet. D snodde, blaste og var ganske kaldt. Og regjeringen i kina hadde bestemt at na er d var, og skrudd av sentralvarmen i hele landet. Beijing mistet sentralvarmen sist, fordi d er dn nordligste storste byen. Og da blir d fort kaldt, med darlig isolerte vindu og vegger. Nar jeg spurte hvordan folk kunne ga med pa dette, fikk jeg samme svaret som alltid nar det gjelder regjeringen. Tenker det har blitt liv i Norge om regjeringa har forsokt seg pa samme stuntet. Togturen til Mongolia var fantastisk. Hadde en hel togvogn for meg selv og to egne kinesiske vakter som voktet hver ende av togvognen nar vi stanset i de forskjellige byene. Smugling er et stort problem pa togene. I grensebyene tok d mangemange timer. Togskinnenne i Kina er mindre enn i andre land, sa pa grensa ma man bytte ut noen deler for at toget skal ga videre. I tillegg sjekkes mongolere og russere pinlig noye ved dn kinesike grensa. Og motsatt ved den mongolske grensa. Enkelte turister blir og sjekket. Til meg noyde de seg med a kikke pa bagen. Tak og lov, matte sitte pa dn for a fa dn igjen sist. Togturen ellers viste et mangfold av skog, fjell og orken. Nar vi entret mongolia ble d mer og mer vanlig a se gjetere og deres dyr. I ulaan bator ble jeg mott av ei dame som kjorte meg til gercampen. Vanskelig a beskrive dn, men jeg fikk folelsen av a vaere pa hytta. Hesten jeg fikk tildelt var en fux. Et herlig individ som gav meg mange fine timer pa hesteryggen. Sa aldri ulv, men horte dem om natta pa andre siden av asen. Mongolia er et fantastisk land, og jeg folte meg som en mongolsk rytter daer jeg red ivei med hesteeieren. Dagene har gatt alt for fort, og i morgen er d tog som gjelder i 5 dager til moskva.

Bejing del 2

Na har jeg vaert noen dager i Beijing, og skulle vel ha holdt kjeft om at jeg begynner a ha retningssans, for det forste som skjedde dagen etterpa var at jeg rotet meg fullstendig bort. Havnet oppe ved abasadeomradet. Og det var ikke mate pa hvor sterkt vakthold det er rundt disse ambassadene. Teorien min er at jeg for eller senere vil komme til en metro, og da kan jeg jo alltids ta den hjem igjen. Denne gangen forvillet jeg meg laaaangt utenfor metrosystemet, sa det tok litt tid a komme pa rett spor igjen. Og alle dagene her har baert mer eller mindre preg av at jeg roter meg bort. Har en tendens til a dure ivei og sa viser det seg at jeg gar i feil retning. Hittil har tendensen vaert at jeg labber ivei nord uansett hvor jeg skal, men har laert na, sa istedet for a tro jeg skal ga til plassene, tar jeg metroen ifra der hostellet er. Da er jeg i allefall i rett bydel og roter etter severdighetene. Er forresten blitt ra pa a ta metroen. I fin kinesisk stil spretter jeg ned de siste trappetrinnene og kommer meg inn i vogna akkurat idet dorene klapper igjen og toget gar. Innser at det muligens bare er flaks som gjor at jeg ikke setter meg fast i dora. Enda mer morro er det nar vaktene der blaser irritert med floytene sine idet jeg durer forbi dem og inn pa toget. Hittil har jeg vaert inne i det forbudte byen (sammen med 1million andre mennesker tror jeg). Det var helt ok a vaere der, men den helt store woooow'en uteble liksom. De har flotte bygninger og det er ganske imponerende. Men mengden turister, guider og salgsfolk som skriker og roper pa en, gjor at mye av inntrykket bare blir odelagt. Ikke sa mye forbudt lengre denne plassen. Brukte bare en halv dag her inne, og gikk opp pa jordasen som ligger nord for den forbudte byen etterpa. Den ble bygget for a beskytte den forbudte byen imot onde ander. Dette var en herlig kreasjon av en park med fine paviljonger og ikke fult sa mange turister. Som de fleste kinesiske parker, forsvinner mye av "lyden" ifra de andre menneskene nar man kommer inn i poarken. Deilig. Pa turen hjem gikk jeg ikkom en av de gamle gagatene, ilikhet med masse annet har det blitt veldig modernisert og turistvennlig. Og med andre ord mistet mye av sjarmen sin. Jeg dro til noe som heter Himmelens tempel. Dette var helt fantastisk, mest fordi det her var mye mindre mennesker enn i den forbudte byen. Plassen ble brukt til a gi sine oftre, for god avling bla. Hele omradet er pa 267 hektar, sa det er nok av plass. De forskjellige alterne og bygningene ble bygget i forskjellige arhundrer, og man kan se, ved a ga ifra sor til nord, hvordan arkitekturen og trossystemet har endret seg opp igjennom arhundrene. Pa de forskjelliger alterne hadde man en plass man kunne avlive dyrene man skulle ofre, og store jernkrukker og ovner hvor man brente sine offer etterpa. SpennendeTok turen innom Lama tempelet ogsa, dette er Tibetiansk buddist tempel. Kjempefint. Og herlig blanding av munker og buddister som forte frem sine bonner i en sky av rokelse. Dette var nok min favorittplass sa lenge, til tross for at det var et lass turister her ogsa. Men pga at folk kom hit for a tilbe, sa holder i allefall folkemassene seg litt mer rolige og man greier a bevege seg forholdsvis fritt.Idag gikk turen til The Great Wall. Planen var a ta bussen til en by, ta minivan derfra til et omrade hvor man kan klatre opp pa muren uten andre mennesker i naerheten. Slik gikk det da ikke. Da jeg hoppet av bussen i byen og skulle finne minivan til dit jeg ville. Var det ingen som skulle dit, eller de ville ikke ta meg med. Ettersom de var redde for at jeg skulle opp pa muren der (lokalbefolkningen imellom byene konkurrerer om hvem som skal ha turistene). Enden pa visen ble at jeg matte finne meg i a dra til en turistplass, men de lovte at det skulle vaere lite folk der ettersom det er lavsesong pluss at det hadde snodd i natt. Er forresten ikke mange som har vaert pa den kinesiske muren med sno pa, fordi den er visstnok stengt om vinteren. Uansett, etter a ha kikket pa kartet, innsag jeg at denne delen av muren vender imot den delen jeg ville pa. Altsa de hang sammen, sa i prinsipp var det bare a ta seg en utstikker nar ingen kikket pa. Den "tillatte" delen av muren var 8km, sa jeg passet pa a ga opp naermest mulig vestsiden, ettersom det var dit jeg ville. Motte en fyr med et esel pa enden der, sa jeg kjopte postkort fra han, og fikk ri en runde pa eselet. Sa da har jeg faktisk ridd esel pa den kinesiske mur. Etter litt om og men (sno og is gjor det ikke lett fremkommelig pa muren), og litt unngaelse av vaktene (virket som de aldre skulle ga seg en tur) kunne jeg stutse ivei forbi forbudtskiltet og inn pa den mer spennende delen. Problemet var dog snoen, sa det var temmelig tydelig at noen har tuslet forbi. Men gamblet pa at de ikke ville komme tilbake for jeg var langt unna, og i allefall hadde fatt utforsket litt for jeg ble innhentet igjen. Gikk en times tid etter denne delen, for klokken var sapass mange at jeg matte snu for a kunne komme meg tilbake pa bussen inn til byen. Hadde det vaert sommer, kunne man nok bare ha tatt med seg sovepose og sovet over der, og gatt for det uendelige i mange mange dager. (Dromme).I morgen er jeg ikke helt sikker pa hva jeg skal gjore, sommerpalasset og minggravene gjenstar. Men jeg er veldig veldig lei av turister, guider og andre folk som forsoker a selge meg maos lille rode, comunistcapser og mere til. Sa jeg leker litt med tanken pa a bare hoppe pa metroen til en endestajon og bare sjekke om jeg finner noe eventyr. Men, det finner jeg ut i morgen nar jeg vakner. Biletten til Ulaan Bator har kommet, sa snart er ejg pa vei hjem. Merkelig folelse.

Beijing

Ble litt plutselige akutte endringer i planene for meg. Da jeg gikk av togstasjonen i Jinan og skulle finne en plass a bo, fant jeg ut at jeg heller ville til Beijing, sa jeg gikk inn igjen og stilte meg i bilettkoen for a fa en billett til Beijing istedet. Ganske kjekt a kunne bare ombestemme seg sann pa sparket.

Fremme i Bejing var det overraskende enkelt a finne frem til hostelet. Enten har orienteringsevnen blitt betraktelig bedre, eller jeg har hatt en god dose med flaks de siste gangene. Hostellet er kjempetrivelig og har en fin mix imellom lokale og utlendinger, og det er da det blir mest morro. Pa doormen jeg fikk tildelt bodde det allerede en mann (50ish), som er i Kina for 10 ganga. Han har som hobby a sykle rundt landene han besoker, og har mange gode historier a fortelle. Litt senere kom det ei jente til og, men hun har vi ikke sett mer til. Merkelig nok blir man fort knytt til de menneskene man deler doorm med, vi deler historier ifra reisene vare. Forteller om scams og eventyr man har vaert pa. Passer pa at de andre har det bra, spor hvordan dagen har vaert nar man kommer tilbake ifra dagens eventyr. Sier god natt til hverandre og god morgen. Spiser ofte frokost sammen for man fyker hver til sitt ilopet av dagen. Likevel er det merkelig, vi forholder oss for det meste til fornavn, forteller pent lite om det "andre" livet vi lever annet enn hvilket land vi kommer ifra og av og til blir jobbene vare nevnt. Men vi ender uansett opp med a snakke om reisingen. Det er nesten som narkotika, og det er bestandig morro nar man oppdager at man har vaert pa samme plassen til samme tid. Det er ikke slik at man ikke onsker a snakke om det andre livet, men det er sa langt langt unna, virker sa uvirkelig og diffust. I tillegg er det a snakke om livet hjemme her, som om a snakke om backpacking hjemme. Man ma ha vaert der, eller gjort det selv for a virkelig skjonne hva det dreier seg om. Og da blir fort kveldene lange og sene pa hostellene, nar man sitter der og deler sine reiseopplevelser.

Jeg har akkurat blitt ferdig med a studere kart over Beijing, og har planlagt a ta den forbudte by i morgen. Ganske grei skuring, skal vaere mulig a ta den og ene parken bakom (med en haug pa) ilopet av en dag. Det som derimot tiltrekker oppmerksomheten min mer, er et rykte som svirrer blandt lokale her, om at det er mulig a dra til en plass hvor den kinesiske muren er fullstendig fri for turister. Problemet er bare (ganske stort problem), at denne delen er ulovlig a klatre opp pa, noe regjeringen har bestemt. Lokalbefolkningen her gir en lang f i akkurat det, og for 2Y kan man klatre opp via en trestige, og ha hele muren for seg selv sa lenge man vil, man kan bokstavelig talt ga i flere dager etter muren uten a mote andre mennesker. Det tar et par timer a dra dit (men jeg vet faktisk hvilken buss jeg ma ta). Det store aberet er det kinesiske politiet, som med hyppige mellomrom har kontroller her. Na har det ikke vaert noe klammeri med det kinesike polisen enda, men etter episoden pa Palawan, er jeg litt usikker pa om jeg faktisk vil i Kinesisk fengsel for tresspassing. Samtidig er det bare for god mulighet til a la den ga forbi. Vil jo angre hele livet om jeg ikke gjor det ogsa. Sa akkurat na holder jeg pa a vurderer risikoen opp imot eventyrlysten.. Regner med eventyrlysten vinner. Ma bare finne ut hvilken dag det er best a dra pa. Men antar det blir pa sondag eller mandag. Skal forsoke a fa med meg noen andre. Litt enklere om jeg i allefall havner i klammeri sammen med noen, da foles det ikke sa ille a ha en polis kjeftende pa seg vil jeg tro..

Ellers er alt bra. Gjor som kineserne, spytter snorr pa gata og gar pa toaletter uten dorer. Skal jaggu meg bli rart a komme hjem. Tar vel litt tid a omstille seg til bade dasspapir og dodorer..

ASTRID: Du e gal! Hold dæ unna den forbudte delen tå den Kinesiske mur. Hilsen søster di som lægg inn det hær fårr dæ. Toillmus!

Suzhou og Nanjing

Siste nytt fra Astrid (hilsen Marit) :

Da har jeg kommet meg ifra Shanghai. Grusom opplevelse, da jeg kvelden for hadde festet hakket for hardt sammen med romkameratene mine, og jeg ble vekket av nesten 2 m hoye Cameron med dunderrufsete har og et vildt blikk. Han skulle hjem til USA denne dagen, og jeg skulle med toget. Og begge hadde vi mildt sagt sovnet av. Klokken var 08.45, og toget mitt giikk kl 09.59 ifra togstasjonen pa andre siden av byen. Engelskmannen Mark var fortsatt i koma, og leet ikke pa en finger mens det for en norsk og en amrikansk tornado rundt i rommet og pakket tingene vares. Festen dagen for hadde igrunn vaert, som alt annet, en impulsfest, og vi hadde hverken pakket eller gjort klart noe som helst for tidlig avreise dagen for. Vi skulle jo tross alt bare ut og ta oss en ol.

09.01 satt jeg i Taxien pa vei igjennom rushen til togstasjonen. Taxisjaforen kunne ikke engelsk, men da jeg viste han togbilletten ble han like stressa som meg. Pekte pa klokka, rev seg i haret og pekte pa trafikken og sa ganske mange mindre fine kinesiske ord vil jeg tro. Rakk toget akkurat, kastet meg pa og fikk satt meg. Da var det bare a begynne a tenke etter om man hadde fatt meg seg alt eller ikke, for det hadde ikke vaert tid til noe overblikk pa morgenen.

Suzhou er en fantastisk by, som desverre ikke har ungatt moderniseringen som resten av Kina, men likevel har byen greid a beholde mye av preget i den gamle delen av byen, og jeg ble donn forelsken i bydelen med en gang. Trange gater og kanaler med hvite murhus er nokkelordet. Hadde noyaktig 23 timer i denne byen, sa jeg gikk pa oppdagelsesferd med en gang jeg hadde sjekket inn. Tok turen til museet og ene hagen i naerheten. Har jeg fortalt at hele Kina er dekket av hager? Det er anlagt hager ved forste og beste anledning, og kineserene elsker disse hagene. Mange av hagene er ifra de forskjellige dynastiene og er opprinnelig flere tusen ar gamle. Kina er ogsa dekket av tehus.. og jeg ma jobbe temmelig hardt med megselv for a ikke ga amok inne i tehusene, kjope masse te eller tekrus, tekopper og tekanner. Har vaert pa endel tehus og provesmakt te, heldigvis er det ikke all te som faller i smak. Ellers hadde jeg vel blitt nedpakket av te. Ellers gikk mye av kvelden med pa a bare ga i gatene, kikke og filosofere. Byen er sapass liten at jeg faktisk greide orientere meg med en gang. Samlet sammen mine suvinirer og sendte hjem denne dagen ogsa 8.3 kg.. Har muligens gatt litt amok i ei tesjappe likevel. Bagen ble i allefall merkbart lettere.

Dagen etterpa var jeg oppe i anstendig tid for toget skulle dra, og hadde god tid pa togstasjonen. Er som oftest eneste hvite turist pa togstasjonene, sa det blir endel glaning. Sa jeg glaner tilbake. Endel tar "snikfoto" av meg, sa jeg tar frem kameraet mitt og tar veldig innlysende foto av dem. Det vaerste er at kinesiske folk ofte kikker pa beina mine, typ legger og fotter. Jeg hadde i starten angst for at jeg var mokkete pa klaerne, hadde trampet pa dasspapir eller hundedritt. Men neida, er da anstendig ren og pen. Skjonner ikke hva det er med beina mine, sa nar kineserene kikker pa beina mine og snakker, kikker jeg pa beina deres og snakker pa norsk. Gleder meg til a finne en kineser som kan fortelle meg hvorfor de kikker pa beina mine. Ingen som har svart enda.

Fremme i Nanjing var det som vanlig et lass taxisjaforer som tilbyr meg taxi. Vil jeg ha taxi stiller jeg meg i taxikoen som alle andre, og tar en taxi som ikke er overpriset. Jeg tar ikke taxi med "freelands"sjoforene som er pa desperat jakt etter naive turister inne pa stasjonen som de kan overprise. Dessuten er jeg gnallgod pa a ta Metroen, og den kjorer meg dit jeg vil for 3 yuan. Fant hostellet etter litt mer gaing enn vanlig, da jeg holdt kartet feil vei da jeg kom av stasjonen og gikk vest i stedet for ost. Aner ikke hvordan det er mulig engang, men oppdaget det heldigvis da jeg kom til det neste krysset og den motende veien var fullstendig feil. Inne pa rommet, fikk byttet klaer og dusjet. Har blitt skikkelig forkjolet na, sa na er jeg nesten som en kineser i oppforselen min. Hoster harker og spytter snorr. Eneste forskjellen er at jeg ikke spytter pa metroen eller inne i hus og bygninger. Hikk ut for a utforske byen, og gikk til ene bymuren. Helt sykt byggverk, om den kinesiske muren kan sla denne muren skal jeg virkelig bli imponert. Skjonner plutselig hvorfor de kinesikse menneskene ikke kom seg unna japaneserene i 1937 om de lukket byportene. For muren er gigantisk. Den er bygget i et av dynastiene, tror det var Ming (ett eller annet). Umulig a beskrive, men en tanke slo meg, at skulle kineserne bestemme seg for a stenge portene igjen, ville jeg faktisk matte bli vaerende her inne og bli kinesisk, for jeg hadde garantert ikke kommet meg ut. Fikk nesten litt angst av tanken. Men portene er enda apne heldigvis. Pa veien tilbake motte jeg fire kinesiske fyrer som skulle ha bilder av meg ved seg. Blir helt paranoid av slikt, og kan ikke se for meg at de ville ha de bildene som ble tatt. For jeg er nesten sikker pa at slike smagrupper er sakalte "rip off" folk, som forst vil ha et bilde med deg, eller fa deg til a ta et bilde av dem. For sa a vise seg a vaere lommetyver eller noe slikt. Sa jeg var mer fokusert pa tingene mine enn pa a smile til kameraet, og for de egentlig rakk a si eller gjore sa mye annet var jeg pa vei igjen. Litt vel paranoid vil vel noen si, men historiene om slike rip off er mange og inne pa hostellene moter man bestandig noen som har vaert ute for noe slikt, og da blir men straks pa allerten. Og bra for meg, enda ikke blitt ranet eller snytt (i allefall ikke mer enn normalt for en backpacker). Gikk meg noen runder etterpa i byen her og, men sparer det meste til i morgen. Da skal jeg til Memorialplassen for Nanjing massakren, en innsjo (sikkert et digert parkanlegg). Assa vurderer jeg a ta meg til en plass hvor jeg kan ta Cable Car opp til et "fjell" og ga via noen ruiner og graver pa veien ned til byen igjen. Men spors hva jeg gidder, masse av de Kinesiske severdighetene er de samme, og etter min smak er ikke alt verdt a se pa, sa ofte unngar jeg mange av museumene og parkene. Det blir litt som i Sor Asia generelt, har man sett et par tempel, mister man etter hvert litt fasinasjonen for a se 20 til. Og slik begynner jeg i allefall a fa det for disse hagene, etter a ha sett MANGE hager, har jeg nok mistet litt fasinasjonen for de.

Ikke er jeg spesielt gira pa a innom mausoleumet her heller. Man kan ivei a se pa en dod fyr som er mumifisert. Gjorde det i Hanoi ogsa, og der som her, hadde fyren selv et onske om a bli kremert. Da blir det litt feil i mitt hode a balsamere han og tjene penger pa a utstille han. Men det er na engang slik i disse landene, og har egentlig ikke helt skjont hvorfor. Nar man stiller kritiske sporsmal til kineserene vil de ikke gi noen svar. Enten later de som de ikke forstar, de svarer pa noe helt annet eller de har ikke tenkt over at det man kritiserer kan vaere feil, ettersom det er regjeringen som har bestemt det, eller fordi det alltid har vaert slik.

Neste stopp for meg na er Xian og Teracotta Armeen. Skal bli spennende a komme dit. Men skal ha en runde med tog forst og. Begynner a mistenke at toget ankommer midt pa natta, og da trenger jeg muligens a booke plass a sove pa et hostell, sa de er vakne nar jeg kommer. Enn sa lenge har jeg bare dumpet inn pa hostellene og spurt om de har hatt ledig plass. Men dette kan bli vanskelig om jeg kommer midt pa natten. Skjont MacDonalds har jo nattapent, sa i vaerste fall kan man bare sette seg der med en Big Mac til det er dag og hostellene apner.

Siste nytt fra Kina

Straks pa farten igjen. Etter et par dager i tenkeboksen pa om jeg skulle orke a ta den strabisiose ferden igjennom innlands Kina, eller om jeg skulle dra direkte til Beijing ifra Shanghai har jeg endelig bestemt meg. Turen gar i morgen til Suzhou, et par timer unna Shanghai. Her skal det visstnok vaere endel fine parker og bygninger a se pa, pluss endel historiske plasser. Dagen etter, altsa den 10.mars drar jeg med morgentog til Nanjing, hvor den kinesiske armeen i 1937 ikke greide a forsvare byen imot Japaneserene og den kinesiske regjeringen forbod innbyggerne a forlate byen, ved a bla stenge bymurene. Dette resulterte i at de neste 6 ukene ble rundt 300 000 kinesiske innbyggere av byen massakrert av Japaneserene, fordi de ikke hadde muligheten til a romme byen. I tillegg estimeres det at rundt 20 tusen kvinner i alderen 11 til 76 ar ble voldtatt den forste maneden, de som forsokte a motsta voldtekten ble drept. Etter to dager i denne byen gar turen til Xian, for a se Terracotta armeen. Den 14.mars Skal jeg forhapentilvis sitte pa toget til Jinan, hvor jeg skal besoke en Tysk jente jeg motte i Malaysia som bor her. 16 Mars er planen a ankomme Beijing. I gar dro jeg til Gamleyen for a utforske de gamle bygningene og gatene der. Var helt fantastisk, var som a reise tilbake mange hundre ar i tid. Gamlebyen ligger innenfor en mur, og er som navnet sier den gamle delen av byen, altsa opprinnelsen til Shanghai. Bygningene her er i treverk i dragestil. Pa muren er det drager som beskytter imot onde onder, i tillegg til at husene og veiene har endel hjorner, da det er sagt at onde ander ikke greier a ga rundt hjorner. Ble tipset av en Kineser jeg deler som med om a spise dampkokte rispapirboller. Smaskens. Og innsag at jeg har spist det tidligere i Hanoi i Vietnam, da ante vi ikke hva det het, sa det var en morro overraskelse. Etterpa gikk runden i markedet for a shoppe litt sovunirer, ikke lett nar folk starter budet pa 350, og man ender opp med a kjope for 75. Undrer pa om det er noen som faktisk ikke pruter i det heletatt? Ble en runde innom noen museumer og, det regnet mesteparten av gardagen, sa det var helt greit a ha en innedag. Idag har jeg booket togbiletter, og tatt turen til den "franske" delen av byen. Var visstnok en kjempebra plass for a bli massert der. Tror jeg skulle do. 90 minutter rygg, nakke og skyldermassage var helt forferdelig, og na kjennes det ut som om jeg har blitt skinnfladd levende, pluss at noen har slatt meg med siloklubba hjemme. Tok en ny runde pa The Bund etterpa, bare for a se pa bygningene og slikt en siste gang, for jeg kom hjem (skammelig tidlig) og bare skal henge pa hostellet resten av ettermiddagen. Har ikke funnet noe apotek enda heller, sa begynner a komme inn pa reserven pa plastrene mine. I tillegg begynner jeg a bli forkjolt og har vondt etter massagen, sa det er temmelig hoy selvmedlidenhetsfaktor her idag. Skal kjope meg en kop te og bare sitte. Te koster forresten mer her enn 1 liter ol..

Shanghai

Etter fem relativt lange dager i Zhangjiajie, har jeg endelig kommet meg til Shanghai. Folelsen er mildt sagt fantastisk. A ikke kunne snakke med noen fordi man ikke greier a forsta spraket er temmelig ensomt i lengden. Toget til Shanghai tok litt over 20 timer, og jeg fikk saerbehandling pa togstasjonen ettersom de ikke skjonte hva jeg spurte om. De satte meg pa vip plassen og baerte bagasjen min og viste meg plassen pa toget for de andre fikk komme pa. Det jeg egentlig spurte om var veien til do, men helt greit. Pa vip venterommet hadde de faktisk vannklossett med eget toalettpapir som ikke retter i 100 biter nar du torker deg, sa jeg fikk egentlig bade i pose og i sekk. Pa toget motte jeg en fyr som faktisk snakket engelsk. Han var hoyt oppe innenfor den farmasoytiske biten og reiste masse rundt omkring og lanserte nye medisiner osv. Spennende, han minnet meg faktisk litt om bror min nar han begynte a fortelle om alle plassene han hadde vaert. Enkelte er heldige og far reise mye i jobben. Han gjorde i allefall togturen min lettere, na fikk jeg inside informasjon om hvor mattralla var, og hvilken mat jeg skulle unnga. Han svarte til og med pa endel av mine politiske sporsmal ang kommunistpartiet, noe han dog gjorde med mer hviskende stemme, men jeg fikk i allefall et par svar. I Shanghai kunne jeg til min store glede ta metroen igjen. Enkel mate a komme seg rundt pa, og etter litt om og men og jaging av mennesker som forsokte a selge meg alt mulig rart (automatisk blir man malet for alle gateselgerene nar man baerer pa en stor og en liten bag, som om det er storre sannsynlighet for at jeg gidder kjope noe allerede nedlasset) hostellet jeg hadde sett meg ut. Fikk meg et 4 mannsrom med vindu (wehee), tok en dusj og gikk ut igjen pa jakt etter severdigheter. Det forste jeg hadde for oynene var en BigMac og MacFlurry, etter 5 dager pa nesten bare nudelsuppe skrek tarmene mine etter feit mat. Dette i boks var jeg klar for a begynne a orientere meg i byen, rakk ikke annet enn a krysse gagaten for jeg ble stoppet av en gjeng turist-kinesere, de ville jeg skulle ta bilde av dem med kameraet deres. Kunne ikke si nei til det, sa jeg gjorde som de sa, og plutselig hadde vi begynt a snakke sammen. De var pa vei til tesmaking, og lurte pa om jeg ville joine dem. Elsker te, sa det gjorde jeg, kjempemorro selv om de kinesiske guttene var litt vel ivrige. Hadde en trivelig stund, og kjopte meg en pose te. I tillegg kjopte to av de kinesiske guttene en pose te og te-drikkesett til meg med to sma kopper. Ganske sjarmenrende igrunn. Fikk og invitasjon til a bli med dem ut ikveld, sa na er det planen. Moter gjengen ved metroen klokka 22.00 og sa skal vi teste utelivet i Shanghai. Skal bli hylende morro, kan i allefall ikke sitte hjemme, kan jo ga glipp av noe spennende. Etter at vi skilte lag tok jeg spaserturen via The Blundt pa veien hjem, det er sjosiden hvor de har masse flotte gamle bygninger. Himmelriket for en gammel kunstelsker. Blir nok nodt til a ga der en gang til og, bestandig slik at man misser mange detaljer forste gangen man gar der, sa 2 og 3 gangene pleier a vaere de beste. Na skal jeg finne meg et apotek og kjope meg mer plaster til haelene mine, skal det danses ikveld ma de pakkes inn etter beste evne. Har blodd temmelig mye de siste dagene, og dag 2 i Forest Parken i Zhangjiajie gjorde det ikke bedre. Til trodd for at jeg droppet fjelltur den dagen og dro til en 11km lang underjordisk hule i stedet. De gule dragers hule tror jeg den het. Fantastisk syn, selv om det var veldig tilrettelagt for turister. Problemet var bare at jeg hadde vaert litt gjerrig med plasterene denne dagen, og sarene gikk opp igjen. Noe som har fort til at jeg de siste dagene har blogg igjennom plaster, kompress og sportstape, pluss sokkene mine. Og jeg har ikke pakket for a bytte sokker 3 ganger daglig for a si det sann. Sa na er det bare a finne apoteket og satse pa at de har noe skikkelig dynamitt for haelene, kan ikke holde pa slik helt til jeg kommer hjem, da blir jeg vel blodfattig. Bob skulle ha vaert her na, han hadde fikset biffen han sikkert.

Zhangjiajie

Denne bloggen blir lagt ut av sostersen, da jeg har null muligheter for a komme meg pa hverken facebook eller bloggen min i Kina. Opplevelsene hittil i landet har vaert temmelig splittete, og jeg er fortsatt ikke helt sikker pa om jeg liker det jeg opplever eller ikke. Tok toget ganske sa pa impulsen ifra Hong Kong til en by som heter Zhangjiajie, som ligger i Hunan. Denne plassen er kjent for sine fantastiske fjell/klippe formasjoner, og skal visstnok vaere noe av inspirasjonskilden til Avatar. A komme seg hit var egentlig litt av en reise i seg selv. Jeg fikk en bilett for en sovekupe, hard sleaper som det heter. Man har 6 senger i en liten togkupe, 3 i hoyden, og jeg hadde den hoyest oppe. Ganske lurt, skal litt til for at noen skal greie a klatre helt opp dit og rundstjele en uten at man vakner. Problemet derimot med Kinesiske tog, som resten av kina, er at ytterst fa snakker engelsk, og de har heller ikke noen annonsering pa hvor man skal av pa togstasjonene pa engelsk. Sa jeg fikk ty til ganske primitivt tegnsprak for a finne ut nar jeg skulle av. Og nar det var billettkontroll (i allefall tror jeg det var bilettkontroll) sa greide jeg ikke svare, jeg bare viste frem biletten min. Ellers fungerer mye for meg slik at jeg ser og laerer. A finne rett tog var egentlig overraskende enkelt, med tanke pa at det sikkert er 2000 mennesker pa togstasjonen som skal til forskjellige plasser, men her var Kineserne elegant organiserte og jeg havnet rett med en gang. Hadde pa forhand bestemt meg for hvor jeg ville bo, sa da jeg hoppet av i byen, pekte jeg bare pa adressen til taximannen og han kjorte meg dit etter litt pruting pa prisen. Og ang pris er det greit a fa det skrevet ned, for Kinesere blander fort 20, 200 og 2000 feks. Og for a vaere helt sikker, bruker jeg alltid a skrive ned prisen be de kikke pa den og si seg enige. Da er det umulig a endre den etterpa. Har forresten fatt noen gigantiske gnagsar pa helene mine, kjopt meg nye sko, men det var forst etter at jeg hadde fatt gnagsar. Nar jeg kom til hotellet hadde blemmene gatt istykker og jeg blodde full nyskoene mine. Sa jeg tilbrangte de to forste dagene men minimalt av gaing, i hap om at jeg skulle lege sammen nok til a greie gaturene oppe i nasjonalparken. Det er knappe 10 varmegrader her, sa kineserne kikker gangske rart pa en om man tasler rundt i ullsokker med sandaler, sa det er kun en nodlosning. Har na igjen 1 stk gnagsarplaster, og sliter veldig med a prioritere nar jeg skal bruke det. Har idag vaert min 1 av 2 dager i nasjonalparken som kineserene her som sagt hevder er inspirasjonskilden til Avatar. Og nar man kommer inn i nasjonalparken skjonner man hvorfor. Taken ligger tett her hele tiden, og man far virkelig folelsen av at fjellene flyter i hengende lufte. Det er et helt fantastisk skue. Har fatt tak i en guide som snakker litt engelsk, helt sinnsykt deilig a snakke med noen etter 5 dager i taushet. Sa jeg snakker nok hull i hodet pa min lille kineser. Hun er en fantastisk dame, som overraskende nok satser hardt pa a komme seg opp og frem i verden. Hun svarer godt pa de fleste sporsmalene mine om kinesisk kultur og skikker, helt til jeg nevner kommunismen eller noe som er forbundet med den. Da blir hun helt stille og sier ingenting. Spurte bla om hvordan polisen fungerte i kina og politikken i landet, og plutselig ble det veldig pinlig stillhet. Sa jeg innser at politiske diskusjoner eller kritikk om politi og politikere er temmelig tabu enda. Hadde forresten en insident med en apekatt som stjal maten min idag. Lenge siden jeg har hylt sa hoyt. Gikk med en pose fylt med kjeks (okei, kanskje ikke helt matmat..) Assa sag jeg masse apekatter plutselig komme ned fjellsiden med et intenst blikk pa meg. De som har sett apekattene i 28dager senere skjonner hva jeg mener. Innsag bare sa alt for sent hva som holdt pa a skje, da jeg var i ekstase over a ha funnet gode kjeks, og var opptatt av a forsyne meg grovt av posen. Noe nappet i posen min, sa jeg dro den automatisk opp i luften og var plutselig annsikt til annsikt med en hvesende apekatt som hang fast i posen min. Jeg hylte, apekatten hylte og alle rundt oss hylte. Jeg hadde egentlig ikke tenkt a slippe posen, men nar man ser rett inn i fjeset pa en gapende apekatt og man ser de lange tennene (full av sikkel), sa virker det merkelig nok ikke SA dodsviktig med de kjeksene. Sa apekatten vant og jeg har brukt resten av dagen pa a ga store sirkler rundt apekattene, som nesten virkes som de tenker a spise meg. Ellers drar jeg den 5 mars med toget til Shanghai. Vet ikke hvor mange dager jeg vil vaere der, spors litt pa hvor beleilig det er i forhold til om de snakker bedre engelsk enn her. Har veldig lyst til a dra dit de har Terrakotta statuene, men frykter det kan bli litt som her. Og denne pek og hap pa det beste metoden viser seg a vaere litt mangelfull. I allefall nar man skal bestille seg mat. Har endt opp meg eggnudler ganske mange ganger na, rett og slett fordi jeg er redd for a peke pa delikatessen her "birsdnest soup" og det er akkurat hva ordet sier, fuglereir suppe.. Ikke nok med at det sikkert smaker pyton, det koster virkelig skjorta a spise det ogsa. Ny oppdatering kommer muligens nar jeg kommer til Shanghai eller Beijing. Eller nar Marit far en ny email med oppdatering.

Hong Kong

Jeg grudde meg som bare det til a dra til Hong Kong. Hadde blitt komforabel med Singapore, syntes det var enkelt a vaere der, og grudde meg til a begynne pa nytt igjen, med a bli kjent i byen, finne plass og bo og hele greia. I tillegg til at det er en bekreftelse pa at det gar imot slutten av turen nar jeg na begynner pa Kina. Foles som en evighet siden jeg landet i Wellington, eller dro ifra El Nido.

Hong Kong var dog overraskende enkel a finne frem i. Rett pa toget ifra flyplassen, til sentralstasjonen, sa tok jeg taxi til plassen hvor jeg hadde sett meg ut et hostel. Da jeg kom frem var det ikke et eneste tegn pa at det var noe hostel der. Sa jeg bare gamblet hardt pa at jeg gjorde det riktige da ejg ringte pa en klokke i en bygning, slapp inn og tok heisen opp i 3 etg. Og jaggu var det ikke innertier. Kom rett inn til Hong Kong hostel. Fikk meg en seng, som jeg booket for 4 dager og gikk ut for a tusle meg en tur.

Da havnet jeg i slosskamp, ganske heftige saker. Var noen narkiser som hadde tatt litt for mye, og lagde ganske mye oppstyr pa gata. Sa dem litt for sent, da jeg kom rundt hjornet pa et bygg og sa de der. Forsokte trekke meg unna, men fikk kastet en soppelbotte etter meg. I tillegg gikk de og til angrep pa andre mennesker som var til stede, sa det var ikke bare meg. Rabiate mennesker er ikke enkelt a handtere, i allefall ikke nar de roper til deg pa et annet sprak. Heldigvis hadde noen ringt polisen, sa mens vi sto der "omringet" narkisene kom det plutselig masse polis med vapen, skjold og hunder. Ble en kort prosess pa narkisene, de fikk bli med i polisbilen. Polisen snakket med meg ogsa, men jeg skjonte ikke hva de sa, sa jeg bare gikk.

I gar gikk jeg til ene tempelet her, for a sjekke ut utskjeringene og skulpturene der. Pa veien motte ejg en eldre herremann som begynte a sla folge med meg. Plutselig forsoker han a gi meg en klem, men jeg var heldigvis fore var og holdt han pa en armlengdes avstand. Han kikker pa meg og sporr "Can I give you a hug?" Kikker pa han og svarer selvsagt nei. Da er han ganske kjapp med a sporre om vi ikke skal ha sex i stedet. Fortalte han ganske pent og pyntelig at han fikk ga sin vei, ellers skulle han fa seg en klask. Han tok hintet relativt kjapt og stakk.

Etterpa dro jeg sammen med guttene pa rommet mitt til Big Budda. For a se pa den, var takete, sa vi sag egentlig ikke et skit. Pa kvelden testet vi ut barlivet, og jeg kom hjem klokkenm 05 i morges. Vellykket byliv kan man si. Oppe igjen klokka 10 for a dra pa galoppbanen. Heiv meg ned i undergrundkaoset, og trodde aldri jeg ville finne plassen. Men fant det med en gang, til tross for at det krever 4 togbytter.

I morgen skal jeg beynne prosessen med a finne ut hvordan jeg skal komme meg inn i kina.. tror toget forbi galoppbanen gar til Kina.. sa vurderer a bare hive meg pa den.. ma bare finne ut hvordan det er pa grensen bare.. for det er nar jeg begynner a reise i Kina problemene starter vil jeg tro, ettersom jeg like gjerne kan snakke norsk som engelsk.. de fatter ingenting likevel.

Ikke vet jeg om det blir noen flere oppdateringer her heller.. ryktet gar pa at det er vanskelig a komme seg pa internett i Kina, i tillegg til at FB visstnok er stengt der. Safremt dere ikke horer noe annet, sa lever jeg og nyter siste etappe av turen.

Singapore

Etter de herlige dagene pa Palawan, trodde jeg det skulle vaere slutt pa a ha merkelige opplevelser og snodige hendelser.. Men dengang ei. Det finnes mer spro folk her i verden enn man matte dromme om :)

Pa flyet ifra Cebu, ble jeg sittende ved siden av en som hadde (om mulig) mer flyskrekk enn meg. Han fiklet med mobilen, Ipoden, skoene, buksa, selen you name it! Hendene skalv, han var kvit i trynet og svettet. Ble faktisk stressa selv av det, og jeg syns igrunn jeg har vaert flink den siste stunden med a ta fly. Jeg hadde vindusplass, og ved take off hang han over meg og nesten ut igjennom vinduet. Kunne skrevet en hel bok om denne fyren, men noyer meg bare med a si at jeg koste meg ganske bra etter hvert med a styre hans nervositet ved hvordan jeg var i mitt kroppsprak. Morsom lek. Fyren var helt utslitt da vi kom til Manila.

Kjapp overgang fra Manila til Kuala Kumpor. Da jeg hentet ut bagen min i K.L hadde ett asshole av et menneske vaert igjennom bagen min. Fryder meg ved tanken pa stanken som motte han, da jeg ikke hadde rukket a torke alle klaerne mine etter badingen i Cebu.. Halvvate sokker og truser lukter generelt ikke godt.. Og etter a ha lugget 10 timer i varme i tillegg, regner jeg med at det var skikkelig kost og rote i bagen min.

Hadde 12 timer fra jeg ankom flyplassen til flyet gikk igjen, og hadde bestemt meg for a bare henge pa flyplassen. Etter a ha gatt litt rundt, kom jeg plutselig pa at jeg var pa feil flyplass. I K.L har de nemlig to flyplasser, en low cost carrier terminal, og KLIA. Jeg landet pa LCCT og flyet videre gikk ifra KLIA. Glad jeg kom pa det mens det enda gikk shuttlebuss imellom flyplassene. Ganske glad var jeg og for det, ettersom KLIA er en ganske fin flyplass a henge pa.

Hadde det ikke vaert for de rare menneskene man motte der. Satte meg ned for a spise, da motte jeg en dame ifra usbekistan som hadde flydd ned til K.L pa impulsen etter a ha mottatt invitasjon pr mail ifra en Malaysisk fyr. Hun pasto selv at hun var Dokter (gynekolog) og at hun tjente bra med penger osv. Likevel satt hun der helt hjelpeslos og tafatt, og ville lane bade penger, telefon og mat av andre. Jeg blanektet. I tillegg kunne hun fortelle at hun hadde dratt ifra datteren sin pa 17 ar for a utforske denne fyren. Som na da altsa ikke dukket opp, svarte pa sms, eller mail. Hun hadde til og med oppsokt adressen han hadde gitt henne uten a finne hverken hus eller mann. I tillegg begynte hun sporre hvorfor jeg fortsatt var singel, hvor mye jeg tjente og masse rare sporsmal. Sa da dame gikk pa do, betalte jeg for maten min og satte den igjen og romte til andre enden av flyplassen. Trodde jeg skulle vaere trygg der.

Men dengang ei. Motte tre fyrer ifra Nigeria der, som hadde sitt store strev med a komme hjem. I forste omgang hadde to av de vaert for lenge i Malaysia, sa de matte betale dagsboter pa det. Fordi de hadde misset det forste flyet sitt. Sa igar hadde de dratt ivei tidlig for a betale dagsbotene og dra ivei pa flyplassen. De presterte derimot a somle sapass mye med a dra til flyplassen, at de kom for sent til sjekk inn. Da hadde de fatt beskjed om at de kunne ta et senere fly, men matte selvsagt betale 100dollar for dette, da det var mellomlegget. Og for et styr det var. Da viste det seg at begge fyrene var blakke. Og kompisen, som fortsatt skulle vaere i Malaysia ikke hadde nok penger til a betale for mer enn en av de. Ma si jeg blir helt imponert over hvor korttenkte menneske kan vaere. Mens de gikk der frem og tilbake og forsokte a fikse billettene, var de jaggu ikke snauere enn at de sjekket meg opp i tur og orden. Blir faktisk fasinert over at alle tre kan sjekke meg opp samtidig uten at de bryr seg om at kompisen ogsa gjor det.. har de tenkt a dele pa meg da eller?

Enden pa visa ble i allefall at de dro ivei, og sistemann dro hjem. Endelig ble det fred og fa for meg ogsa. I allefall fra de dro klokka 2 til klokka 5 nar jeg skulle igjennom immigrasjonen. Tror samtlige av vaktene denne morgenen har fatt kjeft eller oppstramming ifra hoyere hold. Var rene militaer stemningen der inne, vaktene hersjet rundt pa et par lokale Malaysiske menn som skulle ut og fly. Kjeftet og sto i. Ble rent ukomfortabel der jeg sto i koen sammen med de, nar jeg horte hvordan de fikk gjennomga bade i forhold til utsporring og behandling. Vaktene var rett og slett utrivelige. Men, bestemte meg til slutt for at jeg skulle i allefall legge godsiden til. Hadde god tid pa a manne meg opp, ettersom de foran meg gikk igjennom fem ti minutters utsoprring. Hadde ogsa god tid pa a gruve meg, for jeg kom ikke til a greie a svare pa noen av sporsmalene vaktene stilte de foran. Da det var min tur og surpompen av en vakt kalte meg frem (sa ut som han hadde spist sitron). Satte ejg pa meg det mest sjarmerende smilet jeg har pa lager, og serverte en "Good Morning Sir, how are you?" Og jaggu ble han ikke sa paff at han forst bare smilte til meg, uten a si noe som helst eller gjore noe, for han svarte tilbake med et like stort smil. Og innen jeg hadde gatt ifra immigrasjonen hadde jeg fatt to andre til a le hoyt og deresterende smilte lurt. Oppdrag utfort, man trenger bare noen som smitter med litt positivitet engang iblandt.

Kom til singapore klokka 09 i morges. Dro rett til hostellet og hoppet i dusjen. Til min store forskrekkelse hadde de varmvann og toalettpapir. Sa det tok lang tid for jeg i det heletatt kom pa hvordan jeg skulle stille ned varmen pa dusjen. Til frokosten fikk jeg kniv istedet for gaffel og skje, og jeg ble sa forvirret at de matte gi meg en skje.

Singapore som by elsker jeg. Den er enkel a forsta seg pa. Har tog som gar faste ruter, sa det er bare a hoppe pa. I tillegg til at det er rent, ryddig og ingen synlig kriminalitet. De har i tillegg tatt naturen inn i byen og over alt er det traer, blomster og busker. Folk er hoflige, uten a vaere hverken patrengende eller avvisende. Idag dro jeg forst til posten for a poste litt kort, og sende hjem litt saker. Noe som resulterte i at jeg ble borte resten av dagen. Greide ikke finne hjem igjen, sa jeg tok toget til havna. Gikk pa shoppingsenterene, tok cable car over til ene oya og bare koste meg. Da kvelden kom og jeg skulle hjem igjen, matte det en formidabel innsats til for a i det heletatt finne igjen hotellet. Problemet er at kartet jeg fikk ifra hotellet er speilvendt i forhold til byen, i tillegg til at navnene pa veiene er umulig a finne igjen. Etter som det er speilvendt. Men er tilbake pa hotellet na, og det blir nok tidlig kveld pa meg, ettersom jeg ikke har sovet siden jeg forlot Cebu i gar morges klokken 04. Skal ta meg en Tiger (stor flaske vel og merke) og stupe til sengs og satse pa at jeg sover for mine 17 andre doorm venner kommer og legger seg. Flere av de er norske, men ejg har valgt a late som jeg ikke vet det enda. Mye mer morro a evt overhore samtalene deres, om de tror jeg er amrikansk eller noe annet :D

Pa veg igjen

Na har jeg vaeart to dager i CEbu sammen med LOtchil. Dagene har flydd avgarde, og opplevelsene har statt i ko. FOrste kvelden da jeg kom, tok vi turen opp til Mountain View deck, hvor jeg fikk sett utover heele byen... hakket storre enn jeg hadde trodd i grunn. Konkluderte fort med det at jeg ikke ville greie a bli kjent i byen pa to dager.

Morgenen etter var vi oppe grytidlig og tok fergen over til Bohol. Her var det Chocholate hills, smaaper og div severdigheter som sto for tur. Kjempefin plass, herlige ting og se og ikke minst god mat. Denne kvelden tok vi inn pa et resort. Ble en dukkert og et par ol for vi la oss.

Oppe tidlig igjen i gar for a ta fergen tilbake til Cebu og dra pa oyhopping. Har en teori om at jeg ikke trenger solkrem lengre, ettersom jeg er blitt sa brun. Denne teorien stemmer nesten... skuldre, halve ryggen, annsikt, armer og fra knerne og ned trenger ingenting.. knevekk og rumpe derimot..

Men na gar det likevel imot siste dagene med sol. Reiser til Singapore for et pat dager na, og etter det blir det vel ikke stort med soling. I kina er det var na, og endel kaldere enn i landene jeg har vaert hittil.

Puerto Princesa

Da er jeg tilbake i Puerto. Dagene flyr som vanlig avgarde og jeg har det alt for mye morro for mitt egent beste.

Bussturen hit var genial. Bob fikser fortsatt det meste for meg, og vi har det igrunn veldig morro ilag. Bussen var 2 timer fordinket da vi kom, sa den gikk ikke for kl 9 pa morgenen. Sa vi hang bare pa stasjonen og ventet. Nar vi fikk tildelt sete var jeg overlykkelig. Geniale seter, som var gode a sitte i. I allefall nar man bare var to i setene. Det varte dog ikke lengre enn 1 time. Sa ble bussen overfull, det var mennesker pa taket, pa sidene og inne i bussen. Jeg og Bob fikk trykke oss sammen, fordi vi matte gjore rom for en til. Ikke lett a klemme sammen en nordmann skal dere vite. Men det gikk da pa et merkelig vis. Og betydningen krampe og krampetrekninger har fatt en ny mening for meg. Trodde ikke det var mulig a dovne bort sapass i reva, men det er faktisk mulig.

Turen ned var jo pa selveste valentinesdagen, sa Bob var ikke snauere enn at han boy pa "valentines-busstopp-lunch" med Cola. Dagen min var fullkommen straks jeg fikk Cola, har ikke drukket det pa en maned kanskje. Framme i Puerto ble vi hentet av broren til Bob, som hjalp meg med a finne et ok gjestehus a bo pa. Sjekket et par for jeg ble fornoyd i forhold til prisen. Rakk knappest a komme inn pa rommet for tilbudene om dater haglet inn. Bob fikset dog biffen og sa at han skulle ta meg med pa date, sa jeg fikk oppleve filippinsk valentinesdag. Kjempemorro er vel et dekkende ord for den kvelden.

I gar dro jeg og Bob pa oyhopping med snorkling i Honda Bay, skuffende nar man har snorklet i EL Nido. Ikke mye fasinerende med dode korallrev, derimot svomte vi oss inn i en fiskestim. Og det var kjempemorro med alle fiskene virrende rundt oss. Veddet en halohalo pa hvem av oss som kunne svomme fortest inn til land igjen. Bob fikk heldigvisk krampe i laret, sa jeg vant :D Sa da vi kom tilbake ble det halohalo pa meg, for vi tok oss en barrunde.

Pa baren motte vi 3 militaerfyrer som var inne pa havna for et par dager. Snakket litt med de, og etter litt ville de bryte handbak med meg, fordi de hadde sittet og kikket pa overarmene mine. Na har jeg blitt fortalt at a bryte handbak muligens ikke er tidenes sjekketriks, men jeg skulle da allikevel ikke sjekke opp disse fyrene. Og bra var det, for jeg vant temmelig enkelt over 2 av de. Nr 3 matte faktisk litt til, men tok han og til slutt. Veldig fornoyd med meg selv. Bob fant og det hysterisk morro.

Idag dro vi til en plass hvor de hadde taubane og hester. Bob har fatt snusen i at jeg har hestedilla, og mente det var pa tide a fa foret abstinensene litt. Hestene var ikke akkurat i tipptopp stand, og jeg beit det i meg ganske hardt for a ikke kommentere hverken det ene eller det andre. Bob har aldri ridd for, sa han koste seg i vaertfall.

Taubanen var et mareritt, kjorte den to ganger, og var hellig overbevist om at jeg skulle brase rett inn i treet hvor stoppeplassen var. Greide det nesten ogsa siste gangen. Bob tok supermannstil i banen, og imponerte mer enn meg for a si det sann. Men, na er det i allefall provd.

Ikveld skal jeg og Bob spise middag ute en plass.. haper pa halohalo jeg til dessert. Siste piller for haelen skal inntaes, sa i morgen tidlig har jeg dispans til a spise frokost for meg selv i folge Bob. Smaker pyton disse pillene. Og hadde helst sett at jeg har sluppet a knapret de. Men, bare ikveld igjen. Ellers skjer det ikke sa mye mer, reiser til Cebu den 18, og frem til da blir jeg nok hengende med Bob her i Puerto.

Siste kvelden i El Nido

Jeg har fatt tidenes hat-elsk forhold til denne byen. Akkurat na kunne jeg ikke tenkt meg a dratt noen steder. Folkene begynner a gi litt mening, jeg far gjore mye spennende saker de andre turistene ikke far og til og med Bob begynner a vaer akseptabel a ha hengende over seg.

I gar var det duket for den store motorsykkeldagen. Jeg var temmelig sikker pa at det kom til a bli min siste dag pa jorden, og Bob var jaggu meg ikke helt uening i meg der han heller idet jeg skuttet ut av hotellet kl 08. Runden med James (Bobs kompis) kvelden for hadde ikke vaert direkte mislykket, men ikke vellykket heller for a si det sann. Vanskelig a konsentrere seg pa kjoringen, nar man samtidig skal holde styr pa en klafingret filippiner i tillegg. Men han tok da hintet til slutt. Bob var selvsagt ikke superoverbevist om at jeg faktisk greide a handtere girene, og det greide jeg vel egentlig ikke heller.

Sa da jeg kom bort til motorsykkelen dagen etterpa forsvant alt mot. Kreasjonen av en monstermaskin uten sammenligning, og den var sikkert 100 ganger storre enn leke mopeden jeg hadde trenet pa kvelden i forvegen. Sa da sto jeg der da, men en gigantisk motorsykkel og ikke noen lyst til a kjore. Atter engang ble Bob losningen pa mine problemer, og hans andre venn Jonny fikk vaere med som sjafor og guide. Noe som i ettertid viste seg a vaere lurt, bade fordi monstermaskinen punkterte og fordi ingen av plassene jeg ville til var skiltet. Dro til Ille caves (hvor jeg tvang guiden til a vaere med opp pa toppen pa fjellet). Etterpa til den varme kilden, som i seg selv var ganske skuffende, da det var en kokende pol pa 40 meter med gjorme rundt omkring og noen busker. Det spennende var mer metoden pa a komme dit. Vi fulgte en sti, og nar vi skulle krysse elva som rant ifra polen (pa minst 90grader) sa var det en stokk som la og duppet halvvegs over, sa man fikk varmet taerne ganske elegant. Jonny ville ha en stopp pa en hvit sandstrand her som visstnok er populaer. Har ikke helt den store fasinasjonen for strender, kjeder meg sa sinnsykt fort, men gikk na med pa en tur. Ble ikke spesielt imponert heller. Men moret meg med a provekjore motorsykkelen langs stranden meds Jonny badet. Sand er forresten ikke det enkleste a kjore pa, veltet et par ganger og motorsykkelen var ikke akkurat lett a fa opp igjen.

Etterpa dro vi til vannfallet, det var helt etter min smak. Ikke saerlig stort, men fantastisk natur a ga igjennom, samt gjemt vekk inn i ingenmannsland, sa det var kun jeg og Jonny der. Likte den plassen ekstremt godt, og det var til en forandring digg a bade i ferskvann som var kjolig. Jonny badet bare et par ganger, ble for kaldt til han.

Hjemme igjen ventet Bob nervost, spurte meg flere ganger om Jonny hadde vaert ok og var urolig for at han skulle ha gjort bade det ene opg det andre. Unnlot a fortelle han om kjoreturen pa stranda, da hadde vel stakkaren fatt hjerteinnfarkt.

Pa kvelden kom James igjen for a gi meg en ny leksjon i motorsykkelkjoring, gikk bedre denne gangen. Og er ganske sikker pa at vi har bornet opp ganske mye spor nede pa skoleplena :D

Idag hadde jeg sove og avslappingsdag, kjempelurt viste det seg, for idag regnet det. Har bare hengt pa hotellet med Bob og James. James foreldre driver nabohotellet, sa han kan bare ta et elegant hopp fra sin veranda til verandaen pa dette hotellet. Eller vel mye skitsnakking og fliring ble vi enige om a ha langdistanse-svomming, og sjekke hvem som vant. Vinneren skulle fa en flaske red horse. James ville i utgangspunktet ha et kyss, men da jeg fortalte at jeg skulle fa en av damemannene til a betale i safall gikk han med pa RewdHorse han og. Bob gjorde som vanlig og backet ut da vi skulle hoppe i havet. Sa han matte jobbe istedet (dog satt han pa verandaen og kikket under hele seansen). Svommingen var fristil ifra stranden, rundt ene baten ute i havna og til en annen bat som lag lengre borte. Strekken var kanskje 500m. Ledet bra ganske lenge, men plutselig seg bikinitrusa, sa jeg matte stoppe og knyte den fast hardere. Noe som gjorde at vi ikke ble helt enige om hvem som vant. Jeg mener jeg var forst og James mener han vant. Jeg er temmeig sikker pa at det var meg, og jeg hadde vunnet overlegent hadde det ikkevaert for bikinitrusa. Vi forsokte a fa Bob til a avsi dom men han blanektet selvsagt. Sa vi endte med a kjope en ol hver og gi til hverandre.

I morgen har jeg bestilt meg bussbillett tilbake til Puerto Princesa sammen med Bob. Han skal visstnok ivei og hilse pa familien sin et par dager. Passe beleilig samtidig som jeg skal ned. Men uansett hyggelig med selskap, og har jo blitt vandt til a ha han med for det meste likevel. Dessuten har han lovt a te meg med ut pa date, ala valentinesday date for a vise meg hvordan filippinske mennesker feirer valentinesday. Skal bli spennende a se hva det byr pa. Er i allefall blitt lovet god mat, sa da er det helt greit for meg :D

Ellers har jeg endelig opparbeidet meg en anstendig brunfarge, sa na gidder jeg ikke bruke solfaktor lngre, er nesten svart pa skuldrene og knaerne. Haper det henger i lenge, til og med nar jeg tar runden igjennom Kina, Mongolia og Russland.

Neste stopp for min del na er Cebu. I Puerto skal jeg forsoke a finne ut om det gar fly eller bat ned. Haper pa det sistnevnte, tror jeg kan ha mye mer morro pa en lokal ferge enn pa et fly. Bob pa sin side syns jo selvsagt at jeg bor fly..

Hele greien med barnevakt.

Fikk en foresporsel ifra sostersen her om dagen, der hun lurte pa hva denne greien med barnevakt var. Jeg har jo, som kanskje noen av dere har forstatt fatt meg en barnevakt. Eller rettere sagt, ene ansatten pa hotellet har fatt i oppdrag a "passe pa" meg.

Det hele begynte med den fantastisk flotte turen til oyene rundt her, hvor jeg var uheldig og trampe pa en stein, slik at haelen fikk seg et hakk. Da jeg kom tilbake var det rene oppstyret. Jeg mener fortsatt at det ikke er noe ille, men de var av annen mening. Her ble saret renset, plastret og tatt inspektert. Nar de begynte a snakke om a kjore meg til sykehuset (som er laaaaaaaaaangt unna i en annen by) fikk jeg faktisk begynne a heve stemmen litt og forklare dem at jeg har hatt endel sar for, og at det sa absolutt ikke trengte noe sykehusbesok.

Sa skulle den ene fyren neddi bagen min og hente en sokk som jeg skulle ha pa, for a beskytte saret imot sand og dritt.. og han fant det fine skjellet jeg hadde funnet pa oya den dagen. Da ble det enda mer oppstyr, for man har tydeligvis ikke lov til a ta med seg skjell ifra oyene rundt her. Men jeg fikk likevel beholde det da, jeg brukte da saret i foten som god grunn til a fa beholde det :D

De andre jeg deler rom med kom tilbake, de hadde vaert pa en annen tur, og spurte meg om jeg hadde betalt ecoturist avgiften, for de hadde fatt papakking ifra noen om at de ikke hadde betalt den. Jeg ante nok engang ikke hva de snakket om, og sa fikk jeg idiotforklart ifra hotellsjefen at det var en avgift alle turistene matte betale for tiden nar de dro pa battur. Men na var jo jeg ferdi med batturen min, sa jeg syntest liksom ikke det var sa dodsviktig a betale denne avgiften. Sa den dreit jeg en lang en i, og bestemte meg for a bare si at jeg hadde betalt alt pa hotellet om noen skulle sporre meg.

Igar hadde jeg bestemt meg for a ta meg en tur alene, ettersom Bob (barnevakten min, altsa han som jobber pa hotellet som jeg enda ikke vet hva heter) hadde fulgt meg hele dagen etter at jeg kom tilbake pa oppfordring av hotelleieren. De skulle sa minnsann ikke ha noe av at jeg skulle ta av meg sokken, eller gjore noe "farlig" eller i all uvitenhet (som de kaldte det) provosere for mye i forhold til at jeg ikke fulgte turistreglene. Sa jeg var oppe for strommen forsvant (mellom 06 og 14.00 er strommen borte her), hoppet i badetoyet og svomte mine lengder pa stranden. Hadde kanskje svommet i 30 min da jeg oppdaget at Bob sto pa stranden og ventet pa meg med en kjempestor handduk. Jeg hadde bare jogget lett igjennom gata ned til stranden i svommetoyet, og na viste det seg at dette var et kjempestort no-no. Sa da jeg skulle tilbake fikk jeg beskjed om a pakke meg inn (mens manne-damene her, kan fa ga i shorts som er knappest storre enn en stringtruse, med kortkort magetopp og jeg far ikke ga i bikinien i gata som leder opp ifra stranden til hotellet).

Valgte a ta dette med et smil, og tenkte at jeg skulle pa fjelltur alene, og da kunne jeg riste av meg irritasjonen i litt hastig gange/klatring. Men idet Bob innsag at jeg hadde tenkt meg oppa klippen ved byen, fikk jeg atter engang beskjed om at da matte jag ha med guide og vi matte ha klarering ifra lege forst pga saret i helen. Jeg var ikke helt av samme mening og bestemte meg for a ta runden likevel nar Bob ikke fulgte med. Desverre sa er ikke dette sa stor by, og jeg hadde ikke engang kommet til bunnen av fjellet for huseierene begynte a sende meg i forskjellige retninger og det ble aldri noen fjelltur, for ingen kunne peke ut stien til meg. Noe som jeg mistenker er Bobs verk. Temmelig irritert gikk jeg tilbake og spurte hva jeg kunne fa gjore uten a matte ha med meg guide. Valgene sto imellom a ga pa stranden, sole og bade, eventuelt ga etter veien til en strand lenger unna. Assa kunne jeg selvsagt leie meg en motorsykkel. Ironisk nok liksom sa kan jeg leie meg motorsykkel og kjore meg ihjel, fremfor a fa ga fjellturen min.

Gikk derfor ned pa stranden litt demonstrativt og hadde bestemt meg for a bare kjede meg, ettersom Bob satt pa verandaen og passet pa. Men da motte jeg en fyr som lante ut kajakker, sa litt pa impulsen ble det kajakktur i stedet. Fikk dog beskjed om hvor jeg kunne kajakke og ikke. Begge sidene av oya ute i fjorden var ok, men jeg fikk ikke lov til a dra pa baksiden. Sa da gjorde jeg akkurat det, dro pa baksiden. Fant meg en kjempefin strand som jeg gikk iland pa, og bestemte meg for a utforske skogen der litt. Det ble en kortvarig glede, da det forste jeg gjorde var a ga meg rett inn i et tornekratt og rev opp beina mine. Litt etterpaklok burde jeg ha tatt pa meg bukse og sko.. Snudde og utforskte stranden istedet, og fant et kjempedigert skjell. Seriost storre enn begge handflatene mine, og hadde veldig lyst til a ta det med meg hjem, men innsag at det muligens ville vaere vanskelig a smugle det forbi Bob. Satt bare og filosoferte og koste meg. Plutselig var klokken alt for mange og jeg matte tilbake med kajakken innen klokka 5 og hadde litt tidspress. Problemet var bare at tidevannet hadde begynt a komme inn, og bolgene var en smule storre enn hva de var da jeg padlet dit. Kom meg tilbake, men hadde nok et kvarters tid hvor jeg egentlig ikke trodde jeg skulle orke padle tilbake og bare fyke inn i klippene med kajakken. Innser hvorfor man ikke fikk dra rundt oya for a si det sann. Har noen fine sma vannblemmer imellom tommel og pekefingrene na. Bob var selvsagt ikke glad da jeg kom tilbake, for han hadde sett at jeg rodde rundt. Folte meg som en superulydig liten pike.. men det stakk ikke sa dypt til meg og etter litt skjell ble Bob pa bedre humor og ville se bildene ifra turen.

Idag hadde jeg gjort som Bob hadde sagt og fikset meg en guide opp til klippene bak her. Eller, Bob hadde fikset guide til meg. Oppe klokken 06 og klar for a tusle ivei. Herlig tur og fantastisk utsikt og jeg fikk sett soloppgangen derifra, og skjonner atter engang hvorfor man ma ha guide pa turen. For vi klatret seriost enkelte deler av turen, men det fortalte jeg selvsagt ikke til Bob som ventet mer eller mindre nevrotiskt pa hotellet. Jeg dro selvsagt i kneet i ene klippesteinen, sa jeg ble litt halt pa turen ned, men det var verdt det likevel. Da vi kom ned igjen, viste det seg at eieren av klippene hadde forbudt folk a ga tur oppa der mer, ettersom det var noen som ramlet ned for noen uker siden og dodd. Men jeg fikk da turen min likevel jeg :D

I morgen har jeg fikset slik at jeg skal kjore motorsykkel, sa ikveld skal Bob laere meg a kjore motorsykkel. Stakkars fyr, men egentlig tror jeg han syns det er morro a henge med den helskrudde norske jenta. Selv om det er mest fordi han er barnevakt fordi jeg ikke horer etter. Planen er a kjore til en foss og til noen varme kilder som ligger i samme retningen. Videre tenker jeg a kjore til andre siden av oya, hvor man kan se noen miner hvor man ma dra med en bat oppetter elva for a komme dit. Men er egentlig mest spent pa hvordan det vil ga a kjore.. veistandarden er ala Jaravegen for 20 ar siden med digre rullsteiner og sklisand. Sa man har liksom ingen feste. Men na har Bob faktisk sagt at jeg kan fa kjore alene, sa jeg gleder meg til a se hvor bekymret han blir i morgen nar jeg fyker ivei pa monstermaskinen. Hehe. :D

Ellers er det kjekt a ha barnevakt, jeg har noen som baerer mine saker (nar jeg ikke gidder bare det jeg har handlet), og en som hjelper meg a finne billig mat. Derimot er det irriterende likevel, spesielt ettersom det er slik det ma folkes a ha med seg en fengselsvakt over alt.

Han har ogsa vaert pa apoteket og kjopt pencillin til meg, fordi han mener jeg kommer til a fa betennelse i saret mitt.. sa to ganger om dagen kommer han med medisin og vann. Nesten til a le av.

Sa sann er det.. men koser meg godt likevel :D

El Nido

Da har jeg vaert et dogn i El Nido. Trives veldig godt med plassen, kjempefint her, nydelig strand og suverene snorklingsmuligheter om man drar til de rette plassene.

Turen hit i gar var skikkelig pain i asen spor du meg. Jeg greier fortsatt ikke fatte at man skal betale 700pesos for en overfult minibuss, nar man for 250pesos kan sitte pa den lokale bussen, hvor man faktisk har plass til fottene. I tillegg har jeg muligens ikke vaert helt fornoyd med reiseselskapet mitt heller. Sa jeg bestemte meg ganske kjapt da vi kom frem i gar at jeg vil ha minst mulig med de a gjore, annet enn a dele rom. Noe jeg i dag innsag var temmelig smart.

Da vi ankom i gar, brukte de 4 timer pa a finne en battur som var rimeligere enn min. Noe som innebar at de brukte 4 timer pa a spare 100 pesos. Etterpa mottes vi for a spise mat sammen. Vi ble 10 stykker, og da regninga kom, grede ikke folk holde styr pa hva de skulle betale, sa det endte med at alle matte betale 50pesos ekstra for a dekke det som manglet. Temmelig irriterende. Takket for maten og gikk meg en tur selv jeg. I morges hadde de bestemt seg for a dra pa en battur, akkurat som meg, og de gikk for tur A, mens jeg pa forhand hadde bestilt tur C. Noe som fungerte serdeles bra for meg. Pa batturen min var vi fem stykker inkludert skipperen og dekkgutten. De to jeg reiste med sa ikke stort, og var helt fantastiske turkompiser. Var innom fem plasser pa batturen, hvor vi kunne snorkle og kose oss. Snorklingen her er suveren pga at det er masse rev over alt. Til og med der det ikke er rev kryr det for det meste av fisk :D

Besokte en hemmelig strand, for a komme inn i den matte vi svomme igjennom et hull i klippene pa ca 1 meter, som i tillegg var 3 meter lang. Morro. Her var det om a ha teknikken inne, slik at man floyt pa en bolge inn, og i tillegg ikke traff klippeveggene eller de skarpe steinene. Jeg kan opplyse om at jeg for som en kanonkule igjennom hullet, og imponerte stort, da ganske mange andre ble liggende og duppe utenfor fordi de ikke greide a henge pa bolgen inn. Inne pa denne stranden var man omgitt av klipper, med en finfin strand pa 20 meter. Vakkert! Etter denne stoppet vi for lunch, fikk grillet kylling med gronnsaker, soyasaus og ris. Himmelskt godt. Snorklet litt mer her, og sa for forste gang i mitt liv blekksprut svomme rundt. Sag ut som et ailien. Dro sa til den hellige oyen, hvor de hadde bygget et tempel med noen kors og greier. Veldig fint. Her kunne man klatre opp pa klippene og kikke utover om man ville, og om man var forsiktig. Sa det matte jeg gjore. Gikk helt suverent, helt til jeg skulle ned igjen, og sandalen min skled litt fram, slik at jeg trampet utom med haelen. Sa na har jeg en liten kloft pa helen. Skipperen ble helt hysterisk, og skremte alle sammen, sa jeg fikk roe han ned og fortelle at det ikke var sa ille. Bare blodde mye i starten. Sikkert redd for ryktet til buissnissen han. Skulle bandagere inn hele beinet og greier. Satte pa en strips med en solvtape over jeg og syntes igrunn det var bra nok, og hadde en ganske lang diskusjon med han for han gav seg og lot meg fa ha pa solvtapen min.

Etterpa nar vi skulle hjem igjen ble det vind. Og vind forer visstnok til at de sote bolgene pa havet som lager sma bolgeskvulp, blir temmelig mye storre. Tenkte igrunn ikke sa mye over det, for vi fikk en bolge som slo over baten. Da begynte det a bli litt for spennende for meg. Tror ikke jeg hadde greid a svomt heller da. I allefall ikke ettersom baten forsokte og komme seg frem imellom to klipper. Sa for meg forskjellige scenarioer en stund pa hvordan vi skulle bli skipsbrudne alle og enver nar baten ble knust.. Men innsa ganske fort at vi hadde nok dodd vi ogsa. Skipperen gjorde dog jobben sin, og vi kom oss hjem nesten like hele som da vi dro, men absolutt ikke like torre.

I morgen har jeg ikke lagt noen planer enda.. det star imellom a ga meg en tur oppa fjellene her, lane en moped og kjore litt rundt, eller a finne plassen hvor man kan fa ri hest. Desverre tror jeg nok ikke hesteridning her er like morro som hjemme, sa det blir vel motorsykkeltur pa meg om jeg greier a skjonne hvordan girene funker, eller en gatur om noen kan peke ut en sti til meg (og haelen vil vaere med).

Na skal jeg finne meg kveldsmat og sette meg pa hotellbalkongen etterpa og nyte av utsikten.

Heading for El Nido

Da er det kommettil siste kvelden i Puerto Princesa. I morgen tidlig setter jeg nesen imot El Nido. Ikke helt fornoyd med opplegget med turen dit. Men sann er det nar noen andre skal fikse for en. Jeg ville kjore lokal-bussen. Men ettersom jeg var pa tur idag til Underground river, skulle noen av de andre pa hostellet kjope bilett til meg. Ettersom de ogsa skulle ivei til samme plassen. Noe som endte opp med en bilett till 700pesos for samme turen som jeg kunne ha betalt 250pesos og to overnattinger for. SUKK.. Og jeg presisterte ganske tydelig at jeg ville ta lokalbussen og ikke den minibussen som vi na skal ta. Er faktisk ganske irritert over det. I prinsipp utgjor ikke prisen store forskjellen, men jeg blir snytt for en opplevelse, da lokalbussen byr pa mye mer spennende a se pa.

Idag dro jeg som nevnt til Underground river, helt ok syn. Hadde vel egentlig forestilt noe mer fantastisk etterosm det er ett av de nye 7 underverkene og alle hadde skrytt hemningslost av plassen. Har vaert i endel underjordiske elver for, om ma innromme at jeg syns den i Laos var mye mer spennende da ejg var der. Altsa, elven var fantastisk, med temmelig klart vann, store haller og bielver som rant der inne. Steiner som hang ifra taket, soyler som hadde forskjellige former og hele pakka. Men jeg syns det mistet mye av sjarmen grunnet alle andre som var der. Jeg er ikke noe storfan av turistplasser som er stappet fult, og dette var en slik plass. Guiden stoppet aldri a snakke, sa man rakk ikke fordoye det som ble sagt. I tillegg finner jeg ikke helt fasinasjonen av a dra darlige vitser pa en slik plass. Turen hadde garantert blitt bedre, hadde guiden bare gitt informasjon om elva og holdt kjeft etterpa og latt oss kikke uten den intense jabbinga. Det hjelper heller ikke at har brukte Mam eller Sir i annethvert ord. Syns faktisk turen dint var mer spennende. Kjorte over pa andre siden av oya, noe som betydde at vi matte litt opp i fjellene. Fantastisk utsikt, i tillegg til limestones som stakk opp her og der. Stranda vi spiste lunch pa var fantastisk med skikkelige bolger, sa man kunne leke seg litt. De andre ville selvsagt ikke bade, sa jeg fikk leke meg selv, av og til tror jeg mennesker har glemt kunsten med a leve. Pa turen inn til elva ble det regn. Det sa ut som havet smakokte, kjempemorro, i allefall for meg som allerede var blot etter badingen. De andre delte ikke helt min fasinasjon. Haha.. etter ti minutter var de like blote som meg :)

I gar var jeg pa snorkleltur.. noe som er arsaken til at jeg i skrivende stund begynner a flasse. Ene solkremen mamma har sendt med meg funker virkelig ikke.Skulle nesten tro den har gatt ut pa dato. Baten dro til tre forskjellige plasser hvor man kunne snorkle. Den forste plassen var et rev midt ute i vannet. Her matte vi ha pa sikkerhetsvester, ettersom vi sa absolutt ikke skulle vaere i stand til a dykke ned til revet. De var veldig redde for at folk skulle odelegge det. Mye fisk a se, men jeg skjonner egentlig ikke helt hvorfor fiskene har sa mange forskjellige fasker.. Kan ikke vaere for kamuflasjen sin del i allefall.. for de vises ganske godt for a si det sann. De to andre plassene vi stanset pa var to oyer. Den ene oya var bitteliten oy, som knappest eksisterer nar det er hoyvann. Der var det muligheter for a se sjostjerner. Fant til min forskrekkelse ut at det var temmelig mange flere enn jeg hadde sett for meg. Det var seriost tjukt av dem der nede, og ingen fisk. Fikk faktisk litt hetta, sa jeg sluttet snorkle og spiste mat i stedet. Siste oyen vi stoppet pa var kjempefin. Her fikk vi bare lov til a holde oss pa strandsiden, ettersom folk som hadde gatt inn i jungelen ikke fant veien ut igjen. Guiden kikket pa meg og undret pa om jeg skjonte hva han mente. Ble litt paff faktisk, hvordan kunne han skjonne at jeg hadde tenkt a ga likevel? Ble tatt ganske pa senga faktisk.

Sa i pavente av at han skulle slutte a passe pa meg tok jeg og badet lenge, snorklet og solte meg, de andre fikk ga dit de ville uten at han lurte pa hva de skulle. Da det virket som han ikke fulgte meg hentet jeg kameraet og labbet ivei pa oppdagelsesferd. Tenkte a snike meg ivei langs stranden forst, og sa bare skutte opp i jungelen nar ingen sa meg. Men da jeg hadde gatt knappe 500 meter langs stranden, tatt litt bilder og latet som ingenting kom han plutselig etter og lurte pa hvor jeg skulle. Er enormt darlig pa a lyve og har ikke akkurat pokerfjes, sa ble gjennomskuet tvert, til tross for at jeg forsokte meg pa en "skal bare tusle litt rundt". Enden pa visa ble at jeg fikk en egen guided tur inne i jungelen sammen med han og en av lokalfolkene der, som kjente jungelen ganske bra. Morro for meg, muligens ikke sa morro for guiden som muligens folte han matte vaere barnevakt. Men skjonner fortsatt ikke hvordan han skjonte at jeg ikke hadde tenkt a gjore som han sa.

Ellers kan jeg fortelle at jordskjelvet nede i sor ikke rammet Palawan. Visstnok er denne oya den tryggeste plassen i hele Filippinene, ettersom det ikke er hverken jordskjelv eller tyfoner her. Virker ikke som om det er spesielt mye kriminalitet her heller.

Horte forresten rykte om at de fangene som sitter pa fengsel her, bor i egne leiligheter sammen med familiene sine (altsa de dodsdomte). Og at det ikke er noen stengsel, laser eller annet som forhindrer dem i a romme, men likevel holder de seg pa fengselstomta. Ganske imponerende, vet i allefall med meg selv at hadde jeg vaert dodsdomt, sa hadde jeg nok romt sporensstraks. Men visstnok hadde de det sa fint, at det ikke var noen hensikt i a romme. Merkelige greier altsa.

Men na skal jeg hjem og pakke, og finne ut hva greia med billetten til El Nido er.. Rart at man skal greie a gjore sa motsatt at beskjeden man far. I tillegg kjenner jeg veldig pa den at, til tross for at de er hyggelige mennesker a vere med, har jeg liten interesse av a reise i stor gruppe mange dager. Liker veldig godt friheten med a reise selv. Da blir ting mye lettere, for da kan jeg gjore mine ting uten a matte rapportere til noen hele tiden hvor jeg er, eller sporre om de vil vaere med.

Puerto Prinscesa, Palawan

Da sitter jeg pa et nytt sted, i en ny by. Forste kvelden min her, etter at jeg forlot bade Bayombang og Baguio. Gregoria har vaert ytterst snill med meg, akkurat som hennes familie.

Baguio minnet om en Norsk sommer. Passe kaldt, de innfodet flot rundt med skjerf, jakke og lue, emn jeg syns det var akkurat passe med shortsh, tskjorte og kjippkjappene. Daniel, Gregorias onkel fulgte oss med opp til Baguio, noe som betyd fri bostad pa dette oppholdet ogsa. Kjempefin by som ligger oppe i fjellene nord i Filippinene. De har akkurat begynt a forbrede til blomsterfestivalen som er i februar, sa det var masse nyplantede blomster rundt omkring. En herlig opplevelse for luktesansene.

Var det i knappe to dogn for jeg satte meg pa nattbussen til Manila og to fly til Palawan. Kom dit i morges litt over ni, og greide irritere pa meg temmelig mange trisykkelsjaforer da ejg nektet a betale 50 pesos for skyss ifra flyplassen. Fortalte dem enkelt og greit at om jeg gikk 50 m og to en trisykkel utenfor flyplassen ville det koste meg 10 pesos.. Endte opp meg at jeg fikk viljen min :D

Idag har jeg bare lekt turist, gatt rundt i byen, som ikke er storre enn at til og med jeg greier a orientere meg. Ved katedralen er det masse basketballspilling, sa jeg satt der en stund og kikket pa.. men det endte med at folkt kikket mer pa meg enn pa basketballspillingen sa jeg fikk bare ga. Har testet ut lokalolen i Filippinene na, San MIguel og Red Horse, sistenevnte var knallgod. Sa na har jeg hoppet i finkjolen (altsa det eneste fine plagget jeg har med), og er klar for a sjekke ut bylivet. Malet for kvelden er i allefall a fa paspandert minst en ol.. kaskje to om jeg legger til litt innsats.. men det gidder jeg nok ikke.

Funnet meg et fint lite gjestehus a bo pa. Madammen der minner meg om madammen gor Goya.. nesten redd det blir kirketur pa meg pa sondag.

Har bestilt meg tur til Underground river og oyhopping. Den 8 februar drar jeg til El Nido for a sjekke ut forholdene der.

Dagene gar.

Dagene gar fort her oppe i fjellene. De begynner forresten ogsa veldig tidlig, for her holder Ma'm oss i skinnet. I gar var jeg oppe klokka 07 for a vere med til jobben til Ma'm mote folkene der. For sa a bli hentet av Pastor Jeffery {Pater Jeff, altsa bror til Goya} og dra til Wildlife senteret. Var ikke helt sikker pa om han var helt 100 til a kjore motorsykkel, ettersom han var en Pastor {fordommer som det sa pent heter}, men kunne liksom ikke se for meg at Morland her hjemme duret ivei pa motorsykkelen sin heller, og det var jo egentlig samme greia. Tingen var dog det at jeg nesten tok livet av oss begge, ettersom jeg satt som en stiv stokk der bak og holdt igjen oynene. Sa da ble det en stopp pa vegen og leksjon i a folge kroppsbevegelsene til han som kjorte, pa med hjelmer {som jeg pasto at vi sikkert ikke trengte} og et par ave maria for vi kjorte videre.

Wild Life senteret var rakult, med dyr som er utrydningstruet hos filipinerne. Endel av arbeidet gar ogsa med pa a studere dyrenes adferd, for a finne ut hvordan de kan forhindre at man odelegger deres behov, slik at de greier seg ute i naturen. I tillegg til a studere dyr ifra landet, har de ogsa endel dyr ifra andre varme klima som ikke er utryddingstruet, for a se forskjellen pa adferd og levemonster, for a se hva som er forskjellen. En liten del av bedriften jobber med a sanke slangegift, for a kunne ha motgift klar til enhver tid. Ettersom det tar for lang tid a frakte noen herfra til Manila om de er bitt av slange. Da vil de do for de kommer frem, og akkurat na er det slik det er. De jobber ogsa med a finne ut en mate a sanke noen oljer ifra ogler pa, uten a skalde oglene, da disse oljene er gode til medidinsk behandling pa utslett og eksem.

Imot slutten av turen ble det en runde inne i slangehuset, jeg HATER slanger, og det ble ikke bedre av dette. Pastor Jeff ble faktisk ved ett tilfelle nedsprunget av en stk Astrid som forsokte a romme ifra en 6 m lang Pyton slange. Som straff matte jeg holde slangen. Trodde egentlig ikke at Pastorer hadde lov til a straffe folk, skal ikke de elske sin neste?

Idag var jeg opp kl 05.30, og Pastor Jeff kom og hentet meg kl 06 for en tur til Risterassene, som er listet som verdens 8.underverk lagd av mennesker {her horer ogsa Pyramidene og den kinesiske mur til}. Turen opp begynte med en gjennomgang av at ikke hadde tenkt a drepe meg idag heller, en bonn for turen og sa bars det avgarde. Pa veien stoppet vi flere plasser, deriblandt ved en fiskedam hvor de hadde 60.000fisk i en dam. Det SYKE var at fiskene var dressert opp slik at nar man klappet i hendene, kom fisken svommende imot land, for da ville den ha mat. Syke syke greier.

Kjoreturen opp imot risterassene bod pa like mye fantastisk natur og utsikt som selve risterassene. Jeg blir lett fasinert av fjell, sa dette var rene drommeturen for meg, da veien gar opp og ned igjennom fjellene. Taka lag tykk rundt fjelltoppene, og det var som a kjore inn og ut av en eventyrverden. Oppe ved risterrassene ble det masse bilder, og vi gikk litt omkring. Pater Jeff snakket endel om himmel og helvete og sant, og etter hvert innsag jeg at han faktisk forsokte a fa meg til a bekjenne mine synder og godta jesus som min frelser. Vanskelig a ikke begynne a le, i allefall nar man egentlig har stor respekt for mannen som egentlig har ofret sitt liv til menigheten sin og til misjoneringen som han anser er hans kall. Men det minnet meg plutselig pa samme hendelsen jeg hadde i USA da jeg var der hos Jean. Og i tillegg til at jeg kjente jeg nesten ble sint. Hvorfor skal folk alltid ha noe av meg. Enten det er pengene mine, maten min, kroppen min eller sjela mi? Men fikk halt inn alt pa en hoflig og fin mate, kunne ikke klaske til Pastoren med en orefik heller, som badeanden Daniel i Malaysia. Men ma innromme at jeg syns det er like ille at folk tenker a beslaglegge sjela mi til evig tid som alt annet uansett hvor de na har tenkt a sende den. Men tror det kunne ha blitt en klein situasjon, ettersom det tar 3 timer med motorsykkelen hjem igjen ogsa.

Spiste mat sammen etterpa, jeg fikk han til a kjope noen filipinske matretter, og sann at jeg kunne fa spise typisk filipinsk mat. Det gjorde han temmelig godt, og trodde jeg skulle ta fyr. Ma laere meg a smake for jeg krydrer mer. Sa kjorte vi tilbake, klabblaget med sjela mi og slikt ble lagt igjen oppe ved risterrassene og vi hadde det veldig morro pa turen hjem igjen. Lo sa vi nesten veltet motorsykkelen. For vi kom hjem plukket han opp en buco pai til meg, som er en lokal suksess av en pai. NAMNAM. Kjempegodt.

Hjemme ble det servert dampkokte gronnsaker med div kjott. Smakte veldig godt, og til Ma'ms store glede lovet jeg a spise blabersyltetoy til frokost i morgen. Det koster kjempemye i filipinene, og hun har sikkert tomt lommebokas i helt for a kjope det til meg. Og jeg har ikke hatt samvittighet til a spise av det.

Pa kvelden kom Danny, ene sikkerhetsvakten innom og laerte meg endel kortspill. Ble sittende a spille lenge sammen med han og endel andre. Til min store glede vant jeg de fleste gangene, sa jeg ma innromme at jeg liker filipinske kortspill. Derimot har jeg bare laert navnet pa to av den, Lucky 9 og 41. Det andre er en rar variant av poker, og det siste har kun Filipinsk navn, som jeg hverken greier uttale eller skrive pa noe vis. De to siste spillene tok det ganske lang tid for meg for jeg skjonte poenget med, ettersom Danny bestandig sa "to win" nar jeg spurte hva malet med spillet var.

Na er det leggedags her, og i morgen skal jeg visstnok ha fridag. Haper det betyr at Ma'm ikke vekker meg kl 0700.

Bayombang, Filippinene

Da har jeg endelig fatt tak i data og nett. Er for tiden i hjemmet hvor Gregoria bor, sammen med sin forlovede Allan. Hans tante Eileen som kalles for Madam eller Ma'm ettersom hun er sjefen i huset. Her bor ogsa Mam's barnebarn Bimboy, Norbert som studerer pa universitetet Mam jobber pluss etpar andre slektninger som bor i 2 etg.

Kom hit med fly den 27.feb. Gregoria hadde glemt hvilken dag jeg skulle komme, sa jeg fikk vente ganske mange timer pa flyplassen. Egentlig helt greit for min del. Snakket endel med vaktene som var der, de syntes nok det var serdeles morro med en forvillet norske der. De lerte meg et nytt kortspill, 41. Samt at jeg fikk spandert pa mat sammen med de. Helt okei. Nar de gikk vaktrundene sine, leste jeg i boka mi eller kikket pa menneskene som kom og dro.

Nar Allan og Gregoria kom, reiste vi inn i Manila, for vi skulle bo i Mams hus som hun eier i Manila forste natten. Kjempefint hus, som ingen bruker, da det er for dyrt a bo der pa permanent basis. Huset har 3 store soverom i 2 etg. Stort kjokken, bad og stue i 1. etg pluss innebygde rom pa utsiden, som de kunne leie ut. Huset ligger som sagt i Manila, noe som ogsa betyr at det er mye kriminalitet, derfor er det vepnet vakt ved innkjorselen til veien der dette huset ligger, sammen med 12 andre hus. Dette er ogsa en gjenganger i store deler av den nordlige delen av Filipinnene. Det er vepnet politi, militerfolk eller sikkerhetsvakter pa de fleste plasser hvor det er endel folk, og som kan vaere et terroristmal. Dette er alt ifra kjopesenter, busstasjonene, tog til mobilantenner og kommunikasjonsenheter og regjeringsbygninger. For det meste er det militante minoritetsgrupper som med ujevne mellomrom blusser opp.

Pa toget gikk de igjennom bagasjen min, for a leite etter vapen for jeg fikk komme inn pa perongen. Det samme skjer pa butikkene, her ma vesker vises frem for inspeksjon. Har du noen farlige gjenstander far man ikke komme inn.

Dagen etter, altsa den 28 tok vi bussen til Bayombang. Denne bussturen tok fine 12 timer, da bussen vi tok fikk problemer med girstanga, og da reservebussn kom, viste det seg at den hadde noe feil med motoren [kjoleanlegget vil jeg tro, ettersom det rann vann og de fylte pa vann hele tiden]. Men det var en ganske herlig opplevelse a kjore ifra fullpakkede Manila, ut pa landet, over fjellene, igjennom skog og rismarker og komme til denne plassen. Satt bare a kikket og kikket.

I tillegg ser jeg allerede fordelene av a kjenne noen lokale, dette gir et storre innpass til deres levemate. Mam er en ganske strikt dame, som har god kontroll pa familiemedlemmene sine. Sa det er ingen nade om noen av de ikke gjor stas pa gjesten [altsa meg]. Ganske hyggelig, men det er slitsomt i lengden a vite at folk far sa mye ekstraarbeid nar jeg er pa besok. Far darlig samvittighet, spesielt nar de gjor hva som helst for at jeg skal ha det bra. Bimboy matte feks flytte ut av rommet sitt for at jeg skulle sove der. Jeg far ikke lov til a baere noe selv, eller betale for min egen mat. Til tross for at jeg sikket sitter bedre i det enn de.

I gar ble dagen brukt til a hilse og bli kjent med de i familien. Idag begynte dagen klokka 06, da Mam hadde overtalt Gregoria til a ta meg med opp til utsiktspunktet her oppe, etterson jeg ville ga meg en tur [enda mer darlig samvittighet, ettersom hun er oppe 05 pa hverdagene for a jobbe i butikken sin]. Etterpa dro vi til kirken sammen med Mam som er ganske religios, folte at det ville vaere respektlost a ikke folge med. Kjempefin opplevelse faktisk, og hele gudstjenesten var pa engelsk, sa jeg fikk med meg alt som ble sagt ogsa. Ettersom det er sa mange som bor her, holder de gudstjeneste hele dagene pa sondager, fra 06.30 og hver time utover. Er en halvtimes pause imellom gudstjenestene, og den siste er ved 18.00,

Etter gudstjenesten dro vi til matmarkedet. Gronnsaker, frukt, notter og fro sa langt oyet kunne se. Mam ville at jeg skulle plukke ut middagen vi skulle ha idag, sa jeg fikk hoflig fortelle henne at det ville vaere en serdeles dum ide, da jeg ikke er saerlig stodig pa kjokkenet i forste omgang, og ikke engang aner hva halvparten av maten i marknaden var. Heldigvis skjonte hun det, og tok seg av handlingen med meg hengende pa som en igle. Fikk nok mitt storste sjokk hittil, da jeg innsag at fisken vi skulle kjope [som lag spredd pa bordet] faktisk levde, og at vi bar halvdod fisk i plastposen hjem, uten vann. Hadde mest lyst til a sla ihjel den, men tenke jeg bare fikk ta skikken dit jeg kom. Fisken ble bare lagt til sides da vi kom hjem, og jeg antar den selvdode ilopet av dagen. Men slik er det med de fleste dyrene her. De blir i forste omgang sett pa som mat og nyttedyr. De aller fleste hundene her er vakthunder, og far alt for lite mat. De far matrestene som blir igjen etter at amn har spist mat. Det vil si ris og beinrester.

Motte Joel ogsa idag, en av de som er Mams bedre venner, Gregoria og jeg ble med han opp pa toppen bak huset, for a fa se utover byen. Pa veien opp gikk vi forbi de 12 stasjonene hvor folk i pasken gar til for a markere jesu korsfestelse. Pa den siste stasjonen sto det 3 kors, hvor man [om man var mann] kunne fa bli korsfestet. Visstnok mange tusen mennesker som er med pa denne feiringen i pasken. Oppe pa toppen er det endel mobilantenner, de er voktet av militaeret, Joel kjente de folkene, sa vi fikk slatt av en prat med de og for vi gikk ned igjen. Etterpa tok vi turen om elva og Joels buissness for vi gikk hjem. Ble en dusj, sa dro vi til Gregorias tante for a besoke henne, samt en runde til pa en annen marknad for at Gregoria skulle fa kjope resten av det hun trenger for dagen i morgen nar hun skal i butikken sin. Er veldig rolig her, masse fin natur og hyggelig folk. Det som slar meg er at alle smiler og latteren sitter lost pa de aller fleste.

Na har jeg trukket meg tilbake, klokka er knapt 21. pa kvelden, men det er ikke mer a gjore her. Mam ha 'portforbud' etter klokka 18, sa de som forlater huset etter da far seg en overhaling. Hun mener at da har ikke arbeidssomme mennesker noe mer a gjore ute. Etter det sitter familien rundt bordene her hjemme og snakker, synger, ler og deler historier.

I morgen gar turen til Wildlife senteret med Gregorias bror, som er pastor. Og dagen etterpa skal han ta meg med til risterassene litt lenger nord. Pa torsdag drar jeg til Baguio om alt gar etter planen, en fjellby, sammen med Gregoria og hennes onkel, for jeg setter nasen imot Manila og baten over til Palwan.

Kunne ha skrevet i evigheter om alle inntrykkene herifra, men ma nok fordoye dem selv forst.

Temple Park Falls

I gar dro jeg til Temple Park Falls. En park som ligger 30 min utensfor K.L Fant en buss, hoppet pa den og dro ivei. Pa bussen motte jeg enda en fyr som skulle til samme parken, Daniel, sa jeg dro ivei sammen med han. I parken var det stappfult av lokalbefolkning. Trodde ikke det ville vaere sa mange, ettersom nyarsfeiringen og helligdagene var ferdi i gar. Men var tydeligvis noen som hadde tatt seg noen ekstra dager fri. Jeg bestemte meg for a ga lengst opp i fossen, i hap om at det ikke var sa mange der. Og ganske rett sa hadde det etter a ha passert 5 fosser, blitt kun et par mennesker a se. Oppe ved foss 7 var det helt tomt, og jeg var ganske lykkelig. Stutset uti kulpen og koste meg. Sprang litt rundt og tok bilder av oyenstikkere, en frosk jeg fant og litt av utsikten. Hadde vel de forste 30 minuttene for meg selv, sa begynte invasjonen av malaysiske mannfolk. Hadde vert ok om de hadde vaert litt mer diskre. Men her var det snakk om a nesten komme helt bortpa plassen ejg lag, til tross for at det var temmelig isolert og uten noen stier i narheten.

Na vet jeg at dette er et muslimsk land, og at de aller fleste her er temmelig noye pa hvordan man skal kle seg. Men hadde dog et hap om at nar jeg gjemte meg bort langt inne i skogen, sa skulle man fa vaere litt i fred. Men det fikk man da altsa ikke. Etter hvert kom Daniel etter ogsa, litt mer diskret han i allefall. Spurte om han fikk sla seg ned og holde meg med selskap. Helt greit det, selv om jeg hadde foretrukket a vaere selv.

Det er litt denne magefolelsen man skal folge noen ganger. Og det tok ikke lang tid for Daniel begynte a ale seg innpa meg heller. Ikke nok med de malaysiske mennene, man skal jaggu meg slite med andre backpackere. Gav klar beskjed, igrunn, men han tok jaggu meg ikke hintet. Lurte pa hvorfor jeg skulle vaere sa "hard to get" og hele pakka. Kunne ikke annet enn begynne a le av han. Noe som heldigvis reddet iland hele situasjonen, han innsa vel plutselig hvor teit han var. Ba om unnskyldning og ville gjerne henge pa meg ned igjen (dog fikk jeg nok alle piggene for han ute, og med god grunn).

Kom meg hjem med samme bussen som ivei. Ganske morro opplegget med billettene pa bussen. Her gar man bare pa. Assa kommer det en og selger deg bilettene etterpa. Som man for guds skyld ikke ma miste. For de sjekker bilettene 2 -3 ganger ilopet av bussturen inn til byen. Og det er ikke morro med boter (jeg fikk ingen, men forte om enkelte som har fatt).

Idag sovnet jeg av, skulle opp kl 8, sjekke ut og spise frokost. Men vaknet ikke for halv ett. Velger a skylde pa romkompisen min, som kunne ha braket litt mer sa jeg hadde vaknet. Men han sovnet av han ogsa.. sa vi var i samme bat. Ingen trodde det nar vi kikka pa klokka.

Na gar turen videre til Filippinene, gale mannfolk far vaere igjen i Malaysia, sammen med alle brakete kinesere etter nyarsfeiringen. Jeg er veldig klar for a oppleve et nytt land og nye eventyr :D