tirsdag 31. januar 2012

Dagene gar.

Dagene gar fort her oppe i fjellene. De begynner forresten ogsa veldig tidlig, for her holder Ma'm oss i skinnet. I gar var jeg oppe klokka 07 for a vere med til jobben til Ma'm mote folkene der. For sa a bli hentet av Pastor Jeffery {Pater Jeff, altsa bror til Goya} og dra til Wildlife senteret. Var ikke helt sikker pa om han var helt 100 til a kjore motorsykkel, ettersom han var en Pastor {fordommer som det sa pent heter}, men kunne liksom ikke se for meg at Morland her hjemme duret ivei pa motorsykkelen sin heller, og det var jo egentlig samme greia. Tingen var dog det at jeg nesten tok livet av oss begge, ettersom jeg satt som en stiv stokk der bak og holdt igjen oynene. Sa da ble det en stopp pa vegen og leksjon i a folge kroppsbevegelsene til han som kjorte, pa med hjelmer {som jeg pasto at vi sikkert ikke trengte} og et par ave maria for vi kjorte videre.

Wild Life senteret var rakult, med dyr som er utrydningstruet hos filipinerne. Endel av arbeidet gar ogsa med pa a studere dyrenes adferd, for a finne ut hvordan de kan forhindre at man odelegger deres behov, slik at de greier seg ute i naturen. I tillegg til a studere dyr ifra landet, har de ogsa endel dyr ifra andre varme klima som ikke er utryddingstruet, for a se forskjellen pa adferd og levemonster, for a se hva som er forskjellen. En liten del av bedriften jobber med a sanke slangegift, for a kunne ha motgift klar til enhver tid. Ettersom det tar for lang tid a frakte noen herfra til Manila om de er bitt av slange. Da vil de do for de kommer frem, og akkurat na er det slik det er. De jobber ogsa med a finne ut en mate a sanke noen oljer ifra ogler pa, uten a skalde oglene, da disse oljene er gode til medidinsk behandling pa utslett og eksem.

Imot slutten av turen ble det en runde inne i slangehuset, jeg HATER slanger, og det ble ikke bedre av dette. Pastor Jeff ble faktisk ved ett tilfelle nedsprunget av en stk Astrid som forsokte a romme ifra en 6 m lang Pyton slange. Som straff matte jeg holde slangen. Trodde egentlig ikke at Pastorer hadde lov til a straffe folk, skal ikke de elske sin neste?

Idag var jeg opp kl 05.30, og Pastor Jeff kom og hentet meg kl 06 for en tur til Risterassene, som er listet som verdens 8.underverk lagd av mennesker {her horer ogsa Pyramidene og den kinesiske mur til}. Turen opp begynte med en gjennomgang av at ikke hadde tenkt a drepe meg idag heller, en bonn for turen og sa bars det avgarde. Pa veien stoppet vi flere plasser, deriblandt ved en fiskedam hvor de hadde 60.000fisk i en dam. Det SYKE var at fiskene var dressert opp slik at nar man klappet i hendene, kom fisken svommende imot land, for da ville den ha mat. Syke syke greier.

Kjoreturen opp imot risterassene bod pa like mye fantastisk natur og utsikt som selve risterassene. Jeg blir lett fasinert av fjell, sa dette var rene drommeturen for meg, da veien gar opp og ned igjennom fjellene. Taka lag tykk rundt fjelltoppene, og det var som a kjore inn og ut av en eventyrverden. Oppe ved risterrassene ble det masse bilder, og vi gikk litt omkring. Pater Jeff snakket endel om himmel og helvete og sant, og etter hvert innsag jeg at han faktisk forsokte a fa meg til a bekjenne mine synder og godta jesus som min frelser. Vanskelig a ikke begynne a le, i allefall nar man egentlig har stor respekt for mannen som egentlig har ofret sitt liv til menigheten sin og til misjoneringen som han anser er hans kall. Men det minnet meg plutselig pa samme hendelsen jeg hadde i USA da jeg var der hos Jean. Og i tillegg til at jeg kjente jeg nesten ble sint. Hvorfor skal folk alltid ha noe av meg. Enten det er pengene mine, maten min, kroppen min eller sjela mi? Men fikk halt inn alt pa en hoflig og fin mate, kunne ikke klaske til Pastoren med en orefik heller, som badeanden Daniel i Malaysia. Men ma innromme at jeg syns det er like ille at folk tenker a beslaglegge sjela mi til evig tid som alt annet uansett hvor de na har tenkt a sende den. Men tror det kunne ha blitt en klein situasjon, ettersom det tar 3 timer med motorsykkelen hjem igjen ogsa.

Spiste mat sammen etterpa, jeg fikk han til a kjope noen filipinske matretter, og sann at jeg kunne fa spise typisk filipinsk mat. Det gjorde han temmelig godt, og trodde jeg skulle ta fyr. Ma laere meg a smake for jeg krydrer mer. Sa kjorte vi tilbake, klabblaget med sjela mi og slikt ble lagt igjen oppe ved risterrassene og vi hadde det veldig morro pa turen hjem igjen. Lo sa vi nesten veltet motorsykkelen. For vi kom hjem plukket han opp en buco pai til meg, som er en lokal suksess av en pai. NAMNAM. Kjempegodt.

Hjemme ble det servert dampkokte gronnsaker med div kjott. Smakte veldig godt, og til Ma'ms store glede lovet jeg a spise blabersyltetoy til frokost i morgen. Det koster kjempemye i filipinene, og hun har sikkert tomt lommebokas i helt for a kjope det til meg. Og jeg har ikke hatt samvittighet til a spise av det.

Pa kvelden kom Danny, ene sikkerhetsvakten innom og laerte meg endel kortspill. Ble sittende a spille lenge sammen med han og endel andre. Til min store glede vant jeg de fleste gangene, sa jeg ma innromme at jeg liker filipinske kortspill. Derimot har jeg bare laert navnet pa to av den, Lucky 9 og 41. Det andre er en rar variant av poker, og det siste har kun Filipinsk navn, som jeg hverken greier uttale eller skrive pa noe vis. De to siste spillene tok det ganske lang tid for meg for jeg skjonte poenget med, ettersom Danny bestandig sa "to win" nar jeg spurte hva malet med spillet var.

Na er det leggedags her, og i morgen skal jeg visstnok ha fridag. Haper det betyr at Ma'm ikke vekker meg kl 0700.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar