tirsdag 27. mars 2012

Moskva Baby

Ironisk nok er Moskva siste byen pa denne reisen. Forrige gang var det forste stopp pa reisen.

Den transirbirske jernbanen er meg jaggu en rar opplavelse, som egentlig ikke kan fortelles i korte trekk. Jeg havnet som eneste froken pa en sovekupe med en svenske, en tysker og en ifra kasakhstan. De resterende folkene i var togvogn var opptatt av a selge sitt smuglegods. Dagene freste ivei. Og Svenske Gunnar kunne idag meddele at vi hadde tilbragt 102 timer sammen pa toget ifra Ulaan Bator, vi feiret i gar det faktum at vi klokkan 12.30 krysset grensen imellom Asia og Europa med litt cola. Og idag ble det en avskjedspils pa Gunnar og litt vann pa meg, som har hatt migrene siste dognet.

Russland er og et land man ikke helt blir klok pa. idet vi krysset grensen, ble folk veldig russiske. Etter a ha vaert i Asia sapass lenge, tok jeg megselv i a kikke pa disse hvite menneskene med fasinasjon. Bade med tanke pa hvor lite asiatiske trekk de har, til tross for at de bor ved grensen i til Mongolia, og pga at jeg har ikke sett sa mange hvite mennesker samltet pa ett sted for siden jeg forlot wellington. I tillegg har jeg fatt endel kjeft av den russiske polisen. Men jeg har endelig forstatt dette med fotoforbud (og derfor tatt bilder med mobilen i stedet). De er ikke spepsielt glade for at man tar bilder av feks togstasjonene og sant.

I Moskva derimot virker de litt mer likegyldige pa akkurat dette, men jeg har blitt advart imot hvor korrupte de er, og forsoker a verte litt mer forsiktig enn jeg pleier. Men hittil har de bare vaert hjelpsomme. Fikk egen poliseskorte nede i metroen, da jeg ikke fant veien dit jeg skulle. Hvorav jeg presterte snuble i ingenting med min 30kg tunge bag pa ryggen og tryne ved beina pa polispatruljen. Som faktisk fikk hjelpe meg opp igjen da 30 kg bag over hodet ikke var sa lett a handtere. Og da syntes de nok sapass synd i turisten at de valgte a folge meg helt inn i metrovognen jeg skulle, og forsikret seg om at jeg fattet hvor jeg skulle av hen. Tenkte stille for meg selv, at hadde de sett meg i kina pa metroen der, hadde de nok ikke vaert sapass hjelpsomme idga. Haha.

Ellers har ejg tuslet rundt i Moskva i ettermiddag. Kikket rundt Kreml, tenkte a hilse pa Lenin, men han tar bare imot besok imellom 10 og 13.00. sa da far jeg besoke han en annen gang. Russere er meskelige mennesker, uten a utbrodere det hverken mer eller mindre.

Na er det duket for siste kvelden ute pa tur. Ankommer Norge i morgen engang. Og turen er da over for denne gang. Hjernen har desverre allerede begynt a jobbe med planene om en ny tur, sa far man se om nar muligheten byr seg da.

Turen har vaert helt fantastisk og det er godt a vite at man skal hjem til hestene pa Bleke, Mammas mat, gode venner og mine fine jobb (og arbeidskollegaer) og nye familiemedlemmer.

Astrid

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar