Bejing del 2

Na har jeg vaert noen dager i Beijing, og skulle vel ha holdt kjeft om at jeg begynner a ha retningssans, for det forste som skjedde dagen etterpa var at jeg rotet meg fullstendig bort. Havnet oppe ved abasadeomradet. Og det var ikke mate pa hvor sterkt vakthold det er rundt disse ambassadene. Teorien min er at jeg for eller senere vil komme til en metro, og da kan jeg jo alltids ta den hjem igjen. Denne gangen forvillet jeg meg laaaangt utenfor metrosystemet, sa det tok litt tid a komme pa rett spor igjen. Og alle dagene her har baert mer eller mindre preg av at jeg roter meg bort. Har en tendens til a dure ivei og sa viser det seg at jeg gar i feil retning. Hittil har tendensen vaert at jeg labber ivei nord uansett hvor jeg skal, men har laert na, sa istedet for a tro jeg skal ga til plassene, tar jeg metroen ifra der hostellet er. Da er jeg i allefall i rett bydel og roter etter severdighetene. Er forresten blitt ra pa a ta metroen. I fin kinesisk stil spretter jeg ned de siste trappetrinnene og kommer meg inn i vogna akkurat idet dorene klapper igjen og toget gar. Innser at det muligens bare er flaks som gjor at jeg ikke setter meg fast i dora. Enda mer morro er det nar vaktene der blaser irritert med floytene sine idet jeg durer forbi dem og inn pa toget. Hittil har jeg vaert inne i det forbudte byen (sammen med 1million andre mennesker tror jeg). Det var helt ok a vaere der, men den helt store woooow'en uteble liksom. De har flotte bygninger og det er ganske imponerende. Men mengden turister, guider og salgsfolk som skriker og roper pa en, gjor at mye av inntrykket bare blir odelagt. Ikke sa mye forbudt lengre denne plassen. Brukte bare en halv dag her inne, og gikk opp pa jordasen som ligger nord for den forbudte byen etterpa. Den ble bygget for a beskytte den forbudte byen imot onde ander. Dette var en herlig kreasjon av en park med fine paviljonger og ikke fult sa mange turister. Som de fleste kinesiske parker, forsvinner mye av "lyden" ifra de andre menneskene nar man kommer inn i poarken. Deilig. Pa turen hjem gikk jeg ikkom en av de gamle gagatene, ilikhet med masse annet har det blitt veldig modernisert og turistvennlig. Og med andre ord mistet mye av sjarmen sin. Jeg dro til noe som heter Himmelens tempel. Dette var helt fantastisk, mest fordi det her var mye mindre mennesker enn i den forbudte byen. Plassen ble brukt til a gi sine oftre, for god avling bla. Hele omradet er pa 267 hektar, sa det er nok av plass. De forskjellige alterne og bygningene ble bygget i forskjellige arhundrer, og man kan se, ved a ga ifra sor til nord, hvordan arkitekturen og trossystemet har endret seg opp igjennom arhundrene. Pa de forskjelliger alterne hadde man en plass man kunne avlive dyrene man skulle ofre, og store jernkrukker og ovner hvor man brente sine offer etterpa. SpennendeTok turen innom Lama tempelet ogsa, dette er Tibetiansk buddist tempel. Kjempefint. Og herlig blanding av munker og buddister som forte frem sine bonner i en sky av rokelse. Dette var nok min favorittplass sa lenge, til tross for at det var et lass turister her ogsa. Men pga at folk kom hit for a tilbe, sa holder i allefall folkemassene seg litt mer rolige og man greier a bevege seg forholdsvis fritt.Idag gikk turen til The Great Wall. Planen var a ta bussen til en by, ta minivan derfra til et omrade hvor man kan klatre opp pa muren uten andre mennesker i naerheten. Slik gikk det da ikke. Da jeg hoppet av bussen i byen og skulle finne minivan til dit jeg ville. Var det ingen som skulle dit, eller de ville ikke ta meg med. Ettersom de var redde for at jeg skulle opp pa muren der (lokalbefolkningen imellom byene konkurrerer om hvem som skal ha turistene). Enden pa visen ble at jeg matte finne meg i a dra til en turistplass, men de lovte at det skulle vaere lite folk der ettersom det er lavsesong pluss at det hadde snodd i natt. Er forresten ikke mange som har vaert pa den kinesiske muren med sno pa, fordi den er visstnok stengt om vinteren. Uansett, etter a ha kikket pa kartet, innsag jeg at denne delen av muren vender imot den delen jeg ville pa. Altsa de hang sammen, sa i prinsipp var det bare a ta seg en utstikker nar ingen kikket pa. Den "tillatte" delen av muren var 8km, sa jeg passet pa a ga opp naermest mulig vestsiden, ettersom det var dit jeg ville. Motte en fyr med et esel pa enden der, sa jeg kjopte postkort fra han, og fikk ri en runde pa eselet. Sa da har jeg faktisk ridd esel pa den kinesiske mur. Etter litt om og men (sno og is gjor det ikke lett fremkommelig pa muren), og litt unngaelse av vaktene (virket som de aldre skulle ga seg en tur) kunne jeg stutse ivei forbi forbudtskiltet og inn pa den mer spennende delen. Problemet var dog snoen, sa det var temmelig tydelig at noen har tuslet forbi. Men gamblet pa at de ikke ville komme tilbake for jeg var langt unna, og i allefall hadde fatt utforsket litt for jeg ble innhentet igjen. Gikk en times tid etter denne delen, for klokken var sapass mange at jeg matte snu for a kunne komme meg tilbake pa bussen inn til byen. Hadde det vaert sommer, kunne man nok bare ha tatt med seg sovepose og sovet over der, og gatt for det uendelige i mange mange dager. (Dromme).I morgen er jeg ikke helt sikker pa hva jeg skal gjore, sommerpalasset og minggravene gjenstar. Men jeg er veldig veldig lei av turister, guider og andre folk som forsoker a selge meg maos lille rode, comunistcapser og mere til. Sa jeg leker litt med tanken pa a bare hoppe pa metroen til en endestajon og bare sjekke om jeg finner noe eventyr. Men, det finner jeg ut i morgen nar jeg vakner. Biletten til Ulaan Bator har kommet, sa snart er ejg pa vei hjem. Merkelig folelse.