tirsdag 4. mars 2014

Nye turer planlegges..

Etter tørke på bloggen en stund, er det nå en gledens dag. Turen går i september til Peru og Bolivia.
Alt er ikke heeelt spikret enda, annet enn at mellom 13 og 20.september er jeg på fottur opp til Machu Picchu. En av de plassene som har vært en av de plassene jeg "må se". I tillegg planlegges det å besøke Amazonas og titicasjøen som ligger på grensen mellom Peru og Bolivia, som har flere øyer bygd opp av siv. I Bolivia må jeg, om ikke annet, ta turen til saltørkenen.

Åhh så spennende det blir :D

tirsdag 27. mars 2012

Moskva Baby

Ironisk nok er Moskva siste byen pa denne reisen. Forrige gang var det forste stopp pa reisen.

Den transirbirske jernbanen er meg jaggu en rar opplavelse, som egentlig ikke kan fortelles i korte trekk. Jeg havnet som eneste froken pa en sovekupe med en svenske, en tysker og en ifra kasakhstan. De resterende folkene i var togvogn var opptatt av a selge sitt smuglegods. Dagene freste ivei. Og Svenske Gunnar kunne idag meddele at vi hadde tilbragt 102 timer sammen pa toget ifra Ulaan Bator, vi feiret i gar det faktum at vi klokkan 12.30 krysset grensen imellom Asia og Europa med litt cola. Og idag ble det en avskjedspils pa Gunnar og litt vann pa meg, som har hatt migrene siste dognet.

Russland er og et land man ikke helt blir klok pa. idet vi krysset grensen, ble folk veldig russiske. Etter a ha vaert i Asia sapass lenge, tok jeg megselv i a kikke pa disse hvite menneskene med fasinasjon. Bade med tanke pa hvor lite asiatiske trekk de har, til tross for at de bor ved grensen i til Mongolia, og pga at jeg har ikke sett sa mange hvite mennesker samltet pa ett sted for siden jeg forlot wellington. I tillegg har jeg fatt endel kjeft av den russiske polisen. Men jeg har endelig forstatt dette med fotoforbud (og derfor tatt bilder med mobilen i stedet). De er ikke spepsielt glade for at man tar bilder av feks togstasjonene og sant.

I Moskva derimot virker de litt mer likegyldige pa akkurat dette, men jeg har blitt advart imot hvor korrupte de er, og forsoker a verte litt mer forsiktig enn jeg pleier. Men hittil har de bare vaert hjelpsomme. Fikk egen poliseskorte nede i metroen, da jeg ikke fant veien dit jeg skulle. Hvorav jeg presterte snuble i ingenting med min 30kg tunge bag pa ryggen og tryne ved beina pa polispatruljen. Som faktisk fikk hjelpe meg opp igjen da 30 kg bag over hodet ikke var sa lett a handtere. Og da syntes de nok sapass synd i turisten at de valgte a folge meg helt inn i metrovognen jeg skulle, og forsikret seg om at jeg fattet hvor jeg skulle av hen. Tenkte stille for meg selv, at hadde de sett meg i kina pa metroen der, hadde de nok ikke vaert sapass hjelpsomme idga. Haha.

Ellers har ejg tuslet rundt i Moskva i ettermiddag. Kikket rundt Kreml, tenkte a hilse pa Lenin, men han tar bare imot besok imellom 10 og 13.00. sa da far jeg besoke han en annen gang. Russere er meskelige mennesker, uten a utbrodere det hverken mer eller mindre.

Na er det duket for siste kvelden ute pa tur. Ankommer Norge i morgen engang. Og turen er da over for denne gang. Hjernen har desverre allerede begynt a jobbe med planene om en ny tur, sa far man se om nar muligheten byr seg da.

Turen har vaert helt fantastisk og det er godt a vite at man skal hjem til hestene pa Bleke, Mammas mat, gode venner og mine fine jobb (og arbeidskollegaer) og nye familiemedlemmer.

Astrid

fredag 23. mars 2012

Mongolia

Heisann. Her kommer d et innlegg ifra siste dagers hendelser. Nest siste dagen i Beijing ble kaldere enn forventet. D snodde, blaste og var ganske kaldt. Og regjeringen i kina hadde bestemt at na er d var, og skrudd av sentralvarmen i hele landet. Beijing mistet sentralvarmen sist, fordi d er dn nordligste storste byen. Og da blir d fort kaldt, med darlig isolerte vindu og vegger. Nar jeg spurte hvordan folk kunne ga med pa dette, fikk jeg samme svaret som alltid nar det gjelder regjeringen. Tenker det har blitt liv i Norge om regjeringa har forsokt seg pa samme stuntet. Togturen til Mongolia var fantastisk. Hadde en hel togvogn for meg selv og to egne kinesiske vakter som voktet hver ende av togvognen nar vi stanset i de forskjellige byene. Smugling er et stort problem pa togene. I grensebyene tok d mangemange timer. Togskinnenne i Kina er mindre enn i andre land, sa pa grensa ma man bytte ut noen deler for at toget skal ga videre. I tillegg sjekkes mongolere og russere pinlig noye ved dn kinesike grensa. Og motsatt ved den mongolske grensa. Enkelte turister blir og sjekket. Til meg noyde de seg med a kikke pa bagen. Tak og lov, matte sitte pa dn for a fa dn igjen sist. Togturen ellers viste et mangfold av skog, fjell og orken. Nar vi entret mongolia ble d mer og mer vanlig a se gjetere og deres dyr. I ulaan bator ble jeg mott av ei dame som kjorte meg til gercampen. Vanskelig a beskrive dn, men jeg fikk folelsen av a vaere pa hytta. Hesten jeg fikk tildelt var en fux. Et herlig individ som gav meg mange fine timer pa hesteryggen. Sa aldri ulv, men horte dem om natta pa andre siden av asen. Mongolia er et fantastisk land, og jeg folte meg som en mongolsk rytter daer jeg red ivei med hesteeieren. Dagene har gatt alt for fort, og i morgen er d tog som gjelder i 5 dager til moskva.

søndag 18. mars 2012

Bejing del 2

Na har jeg vaert noen dager i Beijing, og skulle vel ha holdt kjeft om at jeg begynner a ha retningssans, for det forste som skjedde dagen etterpa var at jeg rotet meg fullstendig bort. Havnet oppe ved abasadeomradet. Og det var ikke mate pa hvor sterkt vakthold det er rundt disse ambassadene. Teorien min er at jeg for eller senere vil komme til en metro, og da kan jeg jo alltids ta den hjem igjen. Denne gangen forvillet jeg meg laaaangt utenfor metrosystemet, sa det tok litt tid a komme pa rett spor igjen. Og alle dagene her har baert mer eller mindre preg av at jeg roter meg bort. Har en tendens til a dure ivei og sa viser det seg at jeg gar i feil retning. Hittil har tendensen vaert at jeg labber ivei nord uansett hvor jeg skal, men har laert na, sa istedet for a tro jeg skal ga til plassene, tar jeg metroen ifra der hostellet er. Da er jeg i allefall i rett bydel og roter etter severdighetene. Er forresten blitt ra pa a ta metroen. I fin kinesisk stil spretter jeg ned de siste trappetrinnene og kommer meg inn i vogna akkurat idet dorene klapper igjen og toget gar. Innser at det muligens bare er flaks som gjor at jeg ikke setter meg fast i dora. Enda mer morro er det nar vaktene der blaser irritert med floytene sine idet jeg durer forbi dem og inn pa toget. Hittil har jeg vaert inne i det forbudte byen (sammen med 1million andre mennesker tror jeg). Det var helt ok a vaere der, men den helt store woooow'en uteble liksom. De har flotte bygninger og det er ganske imponerende. Men mengden turister, guider og salgsfolk som skriker og roper pa en, gjor at mye av inntrykket bare blir odelagt. Ikke sa mye forbudt lengre denne plassen. Brukte bare en halv dag her inne, og gikk opp pa jordasen som ligger nord for den forbudte byen etterpa. Den ble bygget for a beskytte den forbudte byen imot onde ander. Dette var en herlig kreasjon av en park med fine paviljonger og ikke fult sa mange turister. Som de fleste kinesiske parker, forsvinner mye av "lyden" ifra de andre menneskene nar man kommer inn i poarken. Deilig. Pa turen hjem gikk jeg ikkom en av de gamle gagatene, ilikhet med masse annet har det blitt veldig modernisert og turistvennlig. Og med andre ord mistet mye av sjarmen sin. Jeg dro til noe som heter Himmelens tempel. Dette var helt fantastisk, mest fordi det her var mye mindre mennesker enn i den forbudte byen. Plassen ble brukt til a gi sine oftre, for god avling bla. Hele omradet er pa 267 hektar, sa det er nok av plass. De forskjellige alterne og bygningene ble bygget i forskjellige arhundrer, og man kan se, ved a ga ifra sor til nord, hvordan arkitekturen og trossystemet har endret seg opp igjennom arhundrene. Pa de forskjelliger alterne hadde man en plass man kunne avlive dyrene man skulle ofre, og store jernkrukker og ovner hvor man brente sine offer etterpa. SpennendeTok turen innom Lama tempelet ogsa, dette er Tibetiansk buddist tempel. Kjempefint. Og herlig blanding av munker og buddister som forte frem sine bonner i en sky av rokelse. Dette var nok min favorittplass sa lenge, til tross for at det var et lass turister her ogsa. Men pga at folk kom hit for a tilbe, sa holder i allefall folkemassene seg litt mer rolige og man greier a bevege seg forholdsvis fritt.Idag gikk turen til The Great Wall. Planen var a ta bussen til en by, ta minivan derfra til et omrade hvor man kan klatre opp pa muren uten andre mennesker i naerheten. Slik gikk det da ikke. Da jeg hoppet av bussen i byen og skulle finne minivan til dit jeg ville. Var det ingen som skulle dit, eller de ville ikke ta meg med. Ettersom de var redde for at jeg skulle opp pa muren der (lokalbefolkningen imellom byene konkurrerer om hvem som skal ha turistene). Enden pa visen ble at jeg matte finne meg i a dra til en turistplass, men de lovte at det skulle vaere lite folk der ettersom det er lavsesong pluss at det hadde snodd i natt. Er forresten ikke mange som har vaert pa den kinesiske muren med sno pa, fordi den er visstnok stengt om vinteren. Uansett, etter a ha kikket pa kartet, innsag jeg at denne delen av muren vender imot den delen jeg ville pa. Altsa de hang sammen, sa i prinsipp var det bare a ta seg en utstikker nar ingen kikket pa. Den "tillatte" delen av muren var 8km, sa jeg passet pa a ga opp naermest mulig vestsiden, ettersom det var dit jeg ville. Motte en fyr med et esel pa enden der, sa jeg kjopte postkort fra han, og fikk ri en runde pa eselet. Sa da har jeg faktisk ridd esel pa den kinesiske mur. Etter litt om og men (sno og is gjor det ikke lett fremkommelig pa muren), og litt unngaelse av vaktene (virket som de aldre skulle ga seg en tur) kunne jeg stutse ivei forbi forbudtskiltet og inn pa den mer spennende delen. Problemet var dog snoen, sa det var temmelig tydelig at noen har tuslet forbi. Men gamblet pa at de ikke ville komme tilbake for jeg var langt unna, og i allefall hadde fatt utforsket litt for jeg ble innhentet igjen. Gikk en times tid etter denne delen, for klokken var sapass mange at jeg matte snu for a kunne komme meg tilbake pa bussen inn til byen. Hadde det vaert sommer, kunne man nok bare ha tatt med seg sovepose og sovet over der, og gatt for det uendelige i mange mange dager. (Dromme).I morgen er jeg ikke helt sikker pa hva jeg skal gjore, sommerpalasset og minggravene gjenstar. Men jeg er veldig veldig lei av turister, guider og andre folk som forsoker a selge meg maos lille rode, comunistcapser og mere til. Sa jeg leker litt med tanken pa a bare hoppe pa metroen til en endestajon og bare sjekke om jeg finner noe eventyr. Men, det finner jeg ut i morgen nar jeg vakner. Biletten til Ulaan Bator har kommet, sa snart er ejg pa vei hjem. Merkelig folelse.

torsdag 15. mars 2012

Beijing

Ble litt plutselige akutte endringer i planene for meg. Da jeg gikk av togstasjonen i Jinan og skulle finne en plass a bo, fant jeg ut at jeg heller ville til Beijing, sa jeg gikk inn igjen og stilte meg i bilettkoen for a fa en billett til Beijing istedet. Ganske kjekt a kunne bare ombestemme seg sann pa sparket.

Fremme i Bejing var det overraskende enkelt a finne frem til hostelet. Enten har orienteringsevnen blitt betraktelig bedre, eller jeg har hatt en god dose med flaks de siste gangene. Hostellet er kjempetrivelig og har en fin mix imellom lokale og utlendinger, og det er da det blir mest morro. Pa doormen jeg fikk tildelt bodde det allerede en mann (50ish), som er i Kina for 10 ganga. Han har som hobby a sykle rundt landene han besoker, og har mange gode historier a fortelle. Litt senere kom det ei jente til og, men hun har vi ikke sett mer til. Merkelig nok blir man fort knytt til de menneskene man deler doorm med, vi deler historier ifra reisene vare. Forteller om scams og eventyr man har vaert pa. Passer pa at de andre har det bra, spor hvordan dagen har vaert nar man kommer tilbake ifra dagens eventyr. Sier god natt til hverandre og god morgen. Spiser ofte frokost sammen for man fyker hver til sitt ilopet av dagen. Likevel er det merkelig, vi forholder oss for det meste til fornavn, forteller pent lite om det "andre" livet vi lever annet enn hvilket land vi kommer ifra og av og til blir jobbene vare nevnt. Men vi ender uansett opp med a snakke om reisingen. Det er nesten som narkotika, og det er bestandig morro nar man oppdager at man har vaert pa samme plassen til samme tid. Det er ikke slik at man ikke onsker a snakke om det andre livet, men det er sa langt langt unna, virker sa uvirkelig og diffust. I tillegg er det a snakke om livet hjemme her, som om a snakke om backpacking hjemme. Man ma ha vaert der, eller gjort det selv for a virkelig skjonne hva det dreier seg om. Og da blir fort kveldene lange og sene pa hostellene, nar man sitter der og deler sine reiseopplevelser.

Jeg har akkurat blitt ferdig med a studere kart over Beijing, og har planlagt a ta den forbudte by i morgen. Ganske grei skuring, skal vaere mulig a ta den og ene parken bakom (med en haug pa) ilopet av en dag. Det som derimot tiltrekker oppmerksomheten min mer, er et rykte som svirrer blandt lokale her, om at det er mulig a dra til en plass hvor den kinesiske muren er fullstendig fri for turister. Problemet er bare (ganske stort problem), at denne delen er ulovlig a klatre opp pa, noe regjeringen har bestemt. Lokalbefolkningen her gir en lang f i akkurat det, og for 2Y kan man klatre opp via en trestige, og ha hele muren for seg selv sa lenge man vil, man kan bokstavelig talt ga i flere dager etter muren uten a mote andre mennesker. Det tar et par timer a dra dit (men jeg vet faktisk hvilken buss jeg ma ta). Det store aberet er det kinesiske politiet, som med hyppige mellomrom har kontroller her. Na har det ikke vaert noe klammeri med det kinesike polisen enda, men etter episoden pa Palawan, er jeg litt usikker pa om jeg faktisk vil i Kinesisk fengsel for tresspassing. Samtidig er det bare for god mulighet til a la den ga forbi. Vil jo angre hele livet om jeg ikke gjor det ogsa. Sa akkurat na holder jeg pa a vurderer risikoen opp imot eventyrlysten.. Regner med eventyrlysten vinner. Ma bare finne ut hvilken dag det er best a dra pa. Men antar det blir pa sondag eller mandag. Skal forsoke a fa med meg noen andre. Litt enklere om jeg i allefall havner i klammeri sammen med noen, da foles det ikke sa ille a ha en polis kjeftende pa seg vil jeg tro..

Ellers er alt bra. Gjor som kineserne, spytter snorr pa gata og gar pa toaletter uten dorer. Skal jaggu meg bli rart a komme hjem. Tar vel litt tid a omstille seg til bade dasspapir og dodorer..

ASTRID: Du e gal! Hold dæ unna den forbudte delen tå den Kinesiske mur. Hilsen søster di som lægg inn det hær fårr dæ. Toillmus!

mandag 12. mars 2012

Suzhou og Nanjing

Siste nytt fra Astrid (hilsen Marit) :
Da har jeg kommet meg ifra Shanghai. Grusom opplevelse, da jeg kvelden for hadde festet hakket for hardt sammen med romkameratene mine, og jeg ble vekket av nesten 2 m hoye Cameron med dunderrufsete har og et vildt blikk. Han skulle hjem til USA denne dagen, og jeg skulle med toget. Og begge hadde vi mildt sagt sovnet av. Klokken var 08.45, og toget mitt giikk kl 09.59 ifra togstasjonen pa andre siden av byen. Engelskmannen Mark var fortsatt i koma, og leet ikke pa en finger mens det for en norsk og en amrikansk tornado rundt i rommet og pakket tingene vares. Festen dagen for hadde igrunn vaert, som alt annet, en impulsfest, og vi hadde hverken pakket eller gjort klart noe som helst for tidlig avreise dagen for. Vi skulle jo tross alt bare ut og ta oss en ol.

09.01 satt jeg i Taxien pa vei igjennom rushen til togstasjonen. Taxisjaforen kunne ikke engelsk, men da jeg viste han togbilletten ble han like stressa som meg. Pekte pa klokka, rev seg i haret og pekte pa trafikken og sa ganske mange mindre fine kinesiske ord vil jeg tro. Rakk toget akkurat, kastet meg pa og fikk satt meg. Da var det bare a begynne a tenke etter om man hadde fatt meg seg alt eller ikke, for det hadde ikke vaert tid til noe overblikk pa morgenen.

Suzhou er en fantastisk by, som desverre ikke har ungatt moderniseringen som resten av Kina, men likevel har byen greid a beholde mye av preget i den gamle delen av byen, og jeg ble donn forelsken i bydelen med en gang. Trange gater og kanaler med hvite murhus er nokkelordet. Hadde noyaktig 23 timer i denne byen, sa jeg gikk pa oppdagelsesferd med en gang jeg hadde sjekket inn. Tok turen til museet og ene hagen i naerheten. Har jeg fortalt at hele Kina er dekket av hager? Det er anlagt hager ved forste og beste anledning, og kineserene elsker disse hagene. Mange av hagene er ifra de forskjellige dynastiene og er opprinnelig flere tusen ar gamle. Kina er ogsa dekket av tehus.. og jeg ma jobbe temmelig hardt med megselv for a ikke ga amok inne i tehusene, kjope masse te eller tekrus, tekopper og tekanner. Har vaert pa endel tehus og provesmakt te, heldigvis er det ikke all te som faller i smak. Ellers hadde jeg vel blitt nedpakket av te. Ellers gikk mye av kvelden med pa a bare ga i gatene, kikke og filosofere. Byen er sapass liten at jeg faktisk greide orientere meg med en gang. Samlet sammen mine suvinirer og sendte hjem denne dagen ogsa 8.3 kg.. Har muligens gatt litt amok i ei tesjappe likevel. Bagen ble i allefall merkbart lettere.

Dagen etterpa var jeg oppe i anstendig tid for toget skulle dra, og hadde god tid pa togstasjonen. Er som oftest eneste hvite turist pa togstasjonene, sa det blir endel glaning. Sa jeg glaner tilbake. Endel tar "snikfoto" av meg, sa jeg tar frem kameraet mitt og tar veldig innlysende foto av dem. Det vaerste er at kinesiske folk ofte kikker pa beina mine, typ legger og fotter. Jeg hadde i starten angst for at jeg var mokkete pa klaerne, hadde trampet pa dasspapir eller hundedritt. Men neida, er da anstendig ren og pen. Skjonner ikke hva det er med beina mine, sa nar kineserene kikker pa beina mine og snakker, kikker jeg pa beina deres og snakker pa norsk. Gleder meg til a finne en kineser som kan fortelle meg hvorfor de kikker pa beina mine. Ingen som har svart enda.

Fremme i Nanjing var det som vanlig et lass taxisjaforer som tilbyr meg taxi. Vil jeg ha taxi stiller jeg meg i taxikoen som alle andre, og tar en taxi som ikke er overpriset. Jeg tar ikke taxi med "freelands"sjoforene som er pa desperat jakt etter naive turister inne pa stasjonen som de kan overprise. Dessuten er jeg gnallgod pa a ta Metroen, og den kjorer meg dit jeg vil for 3 yuan. Fant hostellet etter litt mer gaing enn vanlig, da jeg holdt kartet feil vei da jeg kom av stasjonen og gikk vest i stedet for ost. Aner ikke hvordan det er mulig engang, men oppdaget det heldigvis da jeg kom til det neste krysset og den motende veien var fullstendig feil. Inne pa rommet, fikk byttet klaer og dusjet. Har blitt skikkelig forkjolet na, sa na er jeg nesten som en kineser i oppforselen min. Hoster harker og spytter snorr. Eneste forskjellen er at jeg ikke spytter pa metroen eller inne i hus og bygninger. Hikk ut for a utforske byen, og gikk til ene bymuren. Helt sykt byggverk, om den kinesiske muren kan sla denne muren skal jeg virkelig bli imponert. Skjonner plutselig hvorfor de kinesikse menneskene ikke kom seg unna japaneserene i 1937 om de lukket byportene. For muren er gigantisk. Den er bygget i et av dynastiene, tror det var Ming (ett eller annet). Umulig a beskrive, men en tanke slo meg, at skulle kineserne bestemme seg for a stenge portene igjen, ville jeg faktisk matte bli vaerende her inne og bli kinesisk, for jeg hadde garantert ikke kommet meg ut. Fikk nesten litt angst av tanken. Men portene er enda apne heldigvis. Pa veien tilbake motte jeg fire kinesiske fyrer som skulle ha bilder av meg ved seg. Blir helt paranoid av slikt, og kan ikke se for meg at de ville ha de bildene som ble tatt. For jeg er nesten sikker pa at slike smagrupper er sakalte "rip off" folk, som forst vil ha et bilde med deg, eller fa deg til a ta et bilde av dem. For sa a vise seg a vaere lommetyver eller noe slikt. Sa jeg var mer fokusert pa tingene mine enn pa a smile til kameraet, og for de egentlig rakk a si eller gjore sa mye annet var jeg pa vei igjen. Litt vel paranoid vil vel noen si, men historiene om slike rip off er mange og inne pa hostellene moter man bestandig noen som har vaert ute for noe slikt, og da blir men straks pa allerten. Og bra for meg, enda ikke blitt ranet eller snytt (i allefall ikke mer enn normalt for en backpacker). Gikk meg noen runder etterpa i byen her og, men sparer det meste til i morgen. Da skal jeg til Memorialplassen for Nanjing massakren, en innsjo (sikkert et digert parkanlegg). Assa vurderer jeg a ta meg til en plass hvor jeg kan ta Cable Car opp til et "fjell" og ga via noen ruiner og graver pa veien ned til byen igjen. Men spors hva jeg gidder, masse av de Kinesiske severdighetene er de samme, og etter min smak er ikke alt verdt a se pa, sa ofte unngar jeg mange av museumene og parkene. Det blir litt som i Sor Asia generelt, har man sett et par tempel, mister man etter hvert litt fasinasjonen for a se 20 til. Og slik begynner jeg i allefall a fa det for disse hagene, etter a ha sett MANGE hager, har jeg nok mistet litt fasinasjonen for de.

Ikke er jeg spesielt gira pa a innom mausoleumet her heller. Man kan ivei a se pa en dod fyr som er mumifisert. Gjorde det i Hanoi ogsa, og der som her, hadde fyren selv et onske om a bli kremert. Da blir det litt feil i mitt hode a balsamere han og tjene penger pa a utstille han. Men det er na engang slik i disse landene, og har egentlig ikke helt skjont hvorfor. Nar man stiller kritiske sporsmal til kineserene vil de ikke gi noen svar. Enten later de som de ikke forstar, de svarer pa noe helt annet eller de har ikke tenkt over at det man kritiserer kan vaere feil, ettersom det er regjeringen som har bestemt det, eller fordi det alltid har vaert slik.

Neste stopp for meg na er Xian og Teracotta Armeen. Skal bli spennende a komme dit. Men skal ha en runde med tog forst og. Begynner a mistenke at toget ankommer midt pa natta, og da trenger jeg muligens a booke plass a sove pa et hostell, sa de er vakne nar jeg kommer. Enn sa lenge har jeg bare dumpet inn pa hostellene og spurt om de har hatt ledig plass. Men dette kan bli vanskelig om jeg kommer midt pa natten. Skjont MacDonalds har jo nattapent, sa i vaerste fall kan man bare sette seg der med en Big Mac til det er dag og hostellene apner.

torsdag 8. mars 2012

Siste nytt fra Kina

Straks pa farten igjen. Etter et par dager i tenkeboksen pa om jeg skulle orke a ta den strabisiose ferden igjennom innlands Kina, eller om jeg skulle dra direkte til Beijing ifra Shanghai har jeg endelig bestemt meg. Turen gar i morgen til Suzhou, et par timer unna Shanghai. Her skal det visstnok vaere endel fine parker og bygninger a se pa, pluss endel historiske plasser. Dagen etter, altsa den 10.mars drar jeg med morgentog til Nanjing, hvor den kinesiske armeen i 1937 ikke greide a forsvare byen imot Japaneserene og den kinesiske regjeringen forbod innbyggerne a forlate byen, ved a bla stenge bymurene. Dette resulterte i at de neste 6 ukene ble rundt 300 000 kinesiske innbyggere av byen massakrert av Japaneserene, fordi de ikke hadde muligheten til a romme byen. I tillegg estimeres det at rundt 20 tusen kvinner i alderen 11 til 76 ar ble voldtatt den forste maneden, de som forsokte a motsta voldtekten ble drept. Etter to dager i denne byen gar turen til Xian, for a se Terracotta armeen. Den 14.mars Skal jeg forhapentilvis sitte pa toget til Jinan, hvor jeg skal besoke en Tysk jente jeg motte i Malaysia som bor her. 16 Mars er planen a ankomme Beijing. I gar dro jeg til Gamleyen for a utforske de gamle bygningene og gatene der. Var helt fantastisk, var som a reise tilbake mange hundre ar i tid. Gamlebyen ligger innenfor en mur, og er som navnet sier den gamle delen av byen, altsa opprinnelsen til Shanghai. Bygningene her er i treverk i dragestil. Pa muren er det drager som beskytter imot onde onder, i tillegg til at husene og veiene har endel hjorner, da det er sagt at onde ander ikke greier a ga rundt hjorner. Ble tipset av en Kineser jeg deler som med om a spise dampkokte rispapirboller. Smaskens. Og innsag at jeg har spist det tidligere i Hanoi i Vietnam, da ante vi ikke hva det het, sa det var en morro overraskelse. Etterpa gikk runden i markedet for a shoppe litt sovunirer, ikke lett nar folk starter budet pa 350, og man ender opp med a kjope for 75. Undrer pa om det er noen som faktisk ikke pruter i det heletatt? Ble en runde innom noen museumer og, det regnet mesteparten av gardagen, sa det var helt greit a ha en innedag. Idag har jeg booket togbiletter, og tatt turen til den "franske" delen av byen. Var visstnok en kjempebra plass for a bli massert der. Tror jeg skulle do. 90 minutter rygg, nakke og skyldermassage var helt forferdelig, og na kjennes det ut som om jeg har blitt skinnfladd levende, pluss at noen har slatt meg med siloklubba hjemme. Tok en ny runde pa The Bund etterpa, bare for a se pa bygningene og slikt en siste gang, for jeg kom hjem (skammelig tidlig) og bare skal henge pa hostellet resten av ettermiddagen. Har ikke funnet noe apotek enda heller, sa begynner a komme inn pa reserven pa plastrene mine. I tillegg begynner jeg a bli forkjolt og har vondt etter massagen, sa det er temmelig hoy selvmedlidenhetsfaktor her idag. Skal kjope meg en kop te og bare sitte. Te koster forresten mer her enn 1 liter ol..