Da har jeg endelig fatt tak i data og nett. Er for tiden i hjemmet hvor Gregoria bor, sammen med sin forlovede Allan. Hans tante Eileen som kalles for Madam eller Ma'm ettersom hun er sjefen i huset. Her bor ogsa Mam's barnebarn Bimboy, Norbert som studerer pa universitetet Mam jobber pluss etpar andre slektninger som bor i 2 etg.
Kom hit med fly den 27.feb. Gregoria hadde glemt hvilken dag jeg skulle komme, sa jeg fikk vente ganske mange timer pa flyplassen. Egentlig helt greit for min del. Snakket endel med vaktene som var der, de syntes nok det var serdeles morro med en forvillet norske der. De lerte meg et nytt kortspill, 41. Samt at jeg fikk spandert pa mat sammen med de. Helt okei. Nar de gikk vaktrundene sine, leste jeg i boka mi eller kikket pa menneskene som kom og dro.
Nar Allan og Gregoria kom, reiste vi inn i Manila, for vi skulle bo i Mams hus som hun eier i Manila forste natten. Kjempefint hus, som ingen bruker, da det er for dyrt a bo der pa permanent basis. Huset har 3 store soverom i 2 etg. Stort kjokken, bad og stue i 1. etg pluss innebygde rom pa utsiden, som de kunne leie ut. Huset ligger som sagt i Manila, noe som ogsa betyr at det er mye kriminalitet, derfor er det vepnet vakt ved innkjorselen til veien der dette huset ligger, sammen med 12 andre hus. Dette er ogsa en gjenganger i store deler av den nordlige delen av Filipinnene. Det er vepnet politi, militerfolk eller sikkerhetsvakter pa de fleste plasser hvor det er endel folk, og som kan vaere et terroristmal. Dette er alt ifra kjopesenter, busstasjonene, tog til mobilantenner og kommunikasjonsenheter og regjeringsbygninger. For det meste er det militante minoritetsgrupper som med ujevne mellomrom blusser opp.
Pa toget gikk de igjennom bagasjen min, for a leite etter vapen for jeg fikk komme inn pa perongen. Det samme skjer pa butikkene, her ma vesker vises frem for inspeksjon. Har du noen farlige gjenstander far man ikke komme inn.
Dagen etter, altsa den 28 tok vi bussen til Bayombang. Denne bussturen tok fine 12 timer, da bussen vi tok fikk problemer med girstanga, og da reservebussn kom, viste det seg at den hadde noe feil med motoren [kjoleanlegget vil jeg tro, ettersom det rann vann og de fylte pa vann hele tiden]. Men det var en ganske herlig opplevelse a kjore ifra fullpakkede Manila, ut pa landet, over fjellene, igjennom skog og rismarker og komme til denne plassen. Satt bare a kikket og kikket.
I tillegg ser jeg allerede fordelene av a kjenne noen lokale, dette gir et storre innpass til deres levemate. Mam er en ganske strikt dame, som har god kontroll pa familiemedlemmene sine. Sa det er ingen nade om noen av de ikke gjor stas pa gjesten [altsa meg]. Ganske hyggelig, men det er slitsomt i lengden a vite at folk far sa mye ekstraarbeid nar jeg er pa besok. Far darlig samvittighet, spesielt nar de gjor hva som helst for at jeg skal ha det bra. Bimboy matte feks flytte ut av rommet sitt for at jeg skulle sove der. Jeg far ikke lov til a baere noe selv, eller betale for min egen mat. Til tross for at jeg sikket sitter bedre i det enn de.
I gar ble dagen brukt til a hilse og bli kjent med de i familien. Idag begynte dagen klokka 06, da Mam hadde overtalt Gregoria til a ta meg med opp til utsiktspunktet her oppe, etterson jeg ville ga meg en tur [enda mer darlig samvittighet, ettersom hun er oppe 05 pa hverdagene for a jobbe i butikken sin]. Etterpa dro vi til kirken sammen med Mam som er ganske religios, folte at det ville vaere respektlost a ikke folge med. Kjempefin opplevelse faktisk, og hele gudstjenesten var pa engelsk, sa jeg fikk med meg alt som ble sagt ogsa. Ettersom det er sa mange som bor her, holder de gudstjeneste hele dagene pa sondager, fra 06.30 og hver time utover. Er en halvtimes pause imellom gudstjenestene, og den siste er ved 18.00,
Etter gudstjenesten dro vi til matmarkedet. Gronnsaker, frukt, notter og fro sa langt oyet kunne se. Mam ville at jeg skulle plukke ut middagen vi skulle ha idag, sa jeg fikk hoflig fortelle henne at det ville vaere en serdeles dum ide, da jeg ikke er saerlig stodig pa kjokkenet i forste omgang, og ikke engang aner hva halvparten av maten i marknaden var. Heldigvis skjonte hun det, og tok seg av handlingen med meg hengende pa som en igle. Fikk nok mitt storste sjokk hittil, da jeg innsag at fisken vi skulle kjope [som lag spredd pa bordet] faktisk levde, og at vi bar halvdod fisk i plastposen hjem, uten vann. Hadde mest lyst til a sla ihjel den, men tenke jeg bare fikk ta skikken dit jeg kom. Fisken ble bare lagt til sides da vi kom hjem, og jeg antar den selvdode ilopet av dagen. Men slik er det med de fleste dyrene her. De blir i forste omgang sett pa som mat og nyttedyr. De aller fleste hundene her er vakthunder, og far alt for lite mat. De far matrestene som blir igjen etter at amn har spist mat. Det vil si ris og beinrester.
Motte Joel ogsa idag, en av de som er Mams bedre venner, Gregoria og jeg ble med han opp pa toppen bak huset, for a fa se utover byen. Pa veien opp gikk vi forbi de 12 stasjonene hvor folk i pasken gar til for a markere jesu korsfestelse. Pa den siste stasjonen sto det 3 kors, hvor man [om man var mann] kunne fa bli korsfestet. Visstnok mange tusen mennesker som er med pa denne feiringen i pasken. Oppe pa toppen er det endel mobilantenner, de er voktet av militaeret, Joel kjente de folkene, sa vi fikk slatt av en prat med de og for vi gikk ned igjen. Etterpa tok vi turen om elva og Joels buissness for vi gikk hjem. Ble en dusj, sa dro vi til Gregorias tante for a besoke henne, samt en runde til pa en annen marknad for at Gregoria skulle fa kjope resten av det hun trenger for dagen i morgen nar hun skal i butikken sin. Er veldig rolig her, masse fin natur og hyggelig folk. Det som slar meg er at alle smiler og latteren sitter lost pa de aller fleste.
Na har jeg trukket meg tilbake, klokka er knapt 21. pa kvelden, men det er ikke mer a gjore her. Mam ha 'portforbud' etter klokka 18, sa de som forlater huset etter da far seg en overhaling. Hun mener at da har ikke arbeidssomme mennesker noe mer a gjore ute. Etter det sitter familien rundt bordene her hjemme og snakker, synger, ler og deler historier.
I morgen gar turen til Wildlife senteret med Gregorias bror, som er pastor. Og dagen etterpa skal han ta meg med til risterassene litt lenger nord. Pa torsdag drar jeg til Baguio om alt gar etter planen, en fjellby, sammen med Gregoria og hennes onkel, for jeg setter nasen imot Manila og baten over til Palwan.
Kunne ha skrevet i evigheter om alle inntrykkene herifra, men ma nok fordoye dem selv forst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar