Hele greien med barnevakt.

Fikk en foresporsel ifra sostersen her om dagen, der hun lurte pa hva denne greien med barnevakt var. Jeg har jo, som kanskje noen av dere har forstatt fatt meg en barnevakt. Eller rettere sagt, ene ansatten pa hotellet har fatt i oppdrag a "passe pa" meg.

Det hele begynte med den fantastisk flotte turen til oyene rundt her, hvor jeg var uheldig og trampe pa en stein, slik at haelen fikk seg et hakk. Da jeg kom tilbake var det rene oppstyret. Jeg mener fortsatt at det ikke er noe ille, men de var av annen mening. Her ble saret renset, plastret og tatt inspektert. Nar de begynte a snakke om a kjore meg til sykehuset (som er laaaaaaaaaangt unna i en annen by) fikk jeg faktisk begynne a heve stemmen litt og forklare dem at jeg har hatt endel sar for, og at det sa absolutt ikke trengte noe sykehusbesok.

Sa skulle den ene fyren neddi bagen min og hente en sokk som jeg skulle ha pa, for a beskytte saret imot sand og dritt.. og han fant det fine skjellet jeg hadde funnet pa oya den dagen. Da ble det enda mer oppstyr, for man har tydeligvis ikke lov til a ta med seg skjell ifra oyene rundt her. Men jeg fikk likevel beholde det da, jeg brukte da saret i foten som god grunn til a fa beholde det :D

De andre jeg deler rom med kom tilbake, de hadde vaert pa en annen tur, og spurte meg om jeg hadde betalt ecoturist avgiften, for de hadde fatt papakking ifra noen om at de ikke hadde betalt den. Jeg ante nok engang ikke hva de snakket om, og sa fikk jeg idiotforklart ifra hotellsjefen at det var en avgift alle turistene matte betale for tiden nar de dro pa battur. Men na var jo jeg ferdi med batturen min, sa jeg syntest liksom ikke det var sa dodsviktig a betale denne avgiften. Sa den dreit jeg en lang en i, og bestemte meg for a bare si at jeg hadde betalt alt pa hotellet om noen skulle sporre meg.

Igar hadde jeg bestemt meg for a ta meg en tur alene, ettersom Bob (barnevakten min, altsa han som jobber pa hotellet som jeg enda ikke vet hva heter) hadde fulgt meg hele dagen etter at jeg kom tilbake pa oppfordring av hotelleieren. De skulle sa minnsann ikke ha noe av at jeg skulle ta av meg sokken, eller gjore noe "farlig" eller i all uvitenhet (som de kaldte det) provosere for mye i forhold til at jeg ikke fulgte turistreglene. Sa jeg var oppe for strommen forsvant (mellom 06 og 14.00 er strommen borte her), hoppet i badetoyet og svomte mine lengder pa stranden. Hadde kanskje svommet i 30 min da jeg oppdaget at Bob sto pa stranden og ventet pa meg med en kjempestor handduk. Jeg hadde bare jogget lett igjennom gata ned til stranden i svommetoyet, og na viste det seg at dette var et kjempestort no-no. Sa da jeg skulle tilbake fikk jeg beskjed om a pakke meg inn (mens manne-damene her, kan fa ga i shorts som er knappest storre enn en stringtruse, med kortkort magetopp og jeg far ikke ga i bikinien i gata som leder opp ifra stranden til hotellet).

Valgte a ta dette med et smil, og tenkte at jeg skulle pa fjelltur alene, og da kunne jeg riste av meg irritasjonen i litt hastig gange/klatring. Men idet Bob innsag at jeg hadde tenkt meg oppa klippen ved byen, fikk jeg atter engang beskjed om at da matte jag ha med guide og vi matte ha klarering ifra lege forst pga saret i helen. Jeg var ikke helt av samme mening og bestemte meg for a ta runden likevel nar Bob ikke fulgte med. Desverre sa er ikke dette sa stor by, og jeg hadde ikke engang kommet til bunnen av fjellet for huseierene begynte a sende meg i forskjellige retninger og det ble aldri noen fjelltur, for ingen kunne peke ut stien til meg. Noe som jeg mistenker er Bobs verk. Temmelig irritert gikk jeg tilbake og spurte hva jeg kunne fa gjore uten a matte ha med meg guide. Valgene sto imellom a ga pa stranden, sole og bade, eventuelt ga etter veien til en strand lenger unna. Assa kunne jeg selvsagt leie meg en motorsykkel. Ironisk nok liksom sa kan jeg leie meg motorsykkel og kjore meg ihjel, fremfor a fa ga fjellturen min.

Gikk derfor ned pa stranden litt demonstrativt og hadde bestemt meg for a bare kjede meg, ettersom Bob satt pa verandaen og passet pa. Men da motte jeg en fyr som lante ut kajakker, sa litt pa impulsen ble det kajakktur i stedet. Fikk dog beskjed om hvor jeg kunne kajakke og ikke. Begge sidene av oya ute i fjorden var ok, men jeg fikk ikke lov til a dra pa baksiden. Sa da gjorde jeg akkurat det, dro pa baksiden. Fant meg en kjempefin strand som jeg gikk iland pa, og bestemte meg for a utforske skogen der litt. Det ble en kortvarig glede, da det forste jeg gjorde var a ga meg rett inn i et tornekratt og rev opp beina mine. Litt etterpaklok burde jeg ha tatt pa meg bukse og sko.. Snudde og utforskte stranden istedet, og fant et kjempedigert skjell. Seriost storre enn begge handflatene mine, og hadde veldig lyst til a ta det med meg hjem, men innsag at det muligens ville vaere vanskelig a smugle det forbi Bob. Satt bare og filosoferte og koste meg. Plutselig var klokken alt for mange og jeg matte tilbake med kajakken innen klokka 5 og hadde litt tidspress. Problemet var bare at tidevannet hadde begynt a komme inn, og bolgene var en smule storre enn hva de var da jeg padlet dit. Kom meg tilbake, men hadde nok et kvarters tid hvor jeg egentlig ikke trodde jeg skulle orke padle tilbake og bare fyke inn i klippene med kajakken. Innser hvorfor man ikke fikk dra rundt oya for a si det sann. Har noen fine sma vannblemmer imellom tommel og pekefingrene na. Bob var selvsagt ikke glad da jeg kom tilbake, for han hadde sett at jeg rodde rundt. Folte meg som en superulydig liten pike.. men det stakk ikke sa dypt til meg og etter litt skjell ble Bob pa bedre humor og ville se bildene ifra turen.

Idag hadde jeg gjort som Bob hadde sagt og fikset meg en guide opp til klippene bak her. Eller, Bob hadde fikset guide til meg. Oppe klokken 06 og klar for a tusle ivei. Herlig tur og fantastisk utsikt og jeg fikk sett soloppgangen derifra, og skjonner atter engang hvorfor man ma ha guide pa turen. For vi klatret seriost enkelte deler av turen, men det fortalte jeg selvsagt ikke til Bob som ventet mer eller mindre nevrotiskt pa hotellet. Jeg dro selvsagt i kneet i ene klippesteinen, sa jeg ble litt halt pa turen ned, men det var verdt det likevel. Da vi kom ned igjen, viste det seg at eieren av klippene hadde forbudt folk a ga tur oppa der mer, ettersom det var noen som ramlet ned for noen uker siden og dodd. Men jeg fikk da turen min likevel jeg :D

I morgen har jeg fikset slik at jeg skal kjore motorsykkel, sa ikveld skal Bob laere meg a kjore motorsykkel. Stakkars fyr, men egentlig tror jeg han syns det er morro a henge med den helskrudde norske jenta. Selv om det er mest fordi han er barnevakt fordi jeg ikke horer etter. Planen er a kjore til en foss og til noen varme kilder som ligger i samme retningen. Videre tenker jeg a kjore til andre siden av oya, hvor man kan se noen miner hvor man ma dra med en bat oppetter elva for a komme dit. Men er egentlig mest spent pa hvordan det vil ga a kjore.. veistandarden er ala Jaravegen for 20 ar siden med digre rullsteiner og sklisand. Sa man har liksom ingen feste. Men na har Bob faktisk sagt at jeg kan fa kjore alene, sa jeg gleder meg til a se hvor bekymret han blir i morgen nar jeg fyker ivei pa monstermaskinen. Hehe. :D

Ellers er det kjekt a ha barnevakt, jeg har noen som baerer mine saker (nar jeg ikke gidder bare det jeg har handlet), og en som hjelper meg a finne billig mat. Derimot er det irriterende likevel, spesielt ettersom det er slik det ma folkes a ha med seg en fengselsvakt over alt.

Han har ogsa vaert pa apoteket og kjopt pencillin til meg, fordi han mener jeg kommer til a fa betennelse i saret mitt.. sa to ganger om dagen kommer han med medisin og vann. Nesten til a le av.

Sa sann er det.. men koser meg godt likevel :D

El Nido

Da har jeg vaert et dogn i El Nido. Trives veldig godt med plassen, kjempefint her, nydelig strand og suverene snorklingsmuligheter om man drar til de rette plassene.

Turen hit i gar var skikkelig pain i asen spor du meg. Jeg greier fortsatt ikke fatte at man skal betale 700pesos for en overfult minibuss, nar man for 250pesos kan sitte pa den lokale bussen, hvor man faktisk har plass til fottene. I tillegg har jeg muligens ikke vaert helt fornoyd med reiseselskapet mitt heller. Sa jeg bestemte meg ganske kjapt da vi kom frem i gar at jeg vil ha minst mulig med de a gjore, annet enn a dele rom. Noe jeg i dag innsag var temmelig smart.

Da vi ankom i gar, brukte de 4 timer pa a finne en battur som var rimeligere enn min. Noe som innebar at de brukte 4 timer pa a spare 100 pesos. Etterpa mottes vi for a spise mat sammen. Vi ble 10 stykker, og da regninga kom, grede ikke folk holde styr pa hva de skulle betale, sa det endte med at alle matte betale 50pesos ekstra for a dekke det som manglet. Temmelig irriterende. Takket for maten og gikk meg en tur selv jeg. I morges hadde de bestemt seg for a dra pa en battur, akkurat som meg, og de gikk for tur A, mens jeg pa forhand hadde bestilt tur C. Noe som fungerte serdeles bra for meg. Pa batturen min var vi fem stykker inkludert skipperen og dekkgutten. De to jeg reiste med sa ikke stort, og var helt fantastiske turkompiser. Var innom fem plasser pa batturen, hvor vi kunne snorkle og kose oss. Snorklingen her er suveren pga at det er masse rev over alt. Til og med der det ikke er rev kryr det for det meste av fisk :D

Besokte en hemmelig strand, for a komme inn i den matte vi svomme igjennom et hull i klippene pa ca 1 meter, som i tillegg var 3 meter lang. Morro. Her var det om a ha teknikken inne, slik at man floyt pa en bolge inn, og i tillegg ikke traff klippeveggene eller de skarpe steinene. Jeg kan opplyse om at jeg for som en kanonkule igjennom hullet, og imponerte stort, da ganske mange andre ble liggende og duppe utenfor fordi de ikke greide a henge pa bolgen inn. Inne pa denne stranden var man omgitt av klipper, med en finfin strand pa 20 meter. Vakkert! Etter denne stoppet vi for lunch, fikk grillet kylling med gronnsaker, soyasaus og ris. Himmelskt godt. Snorklet litt mer her, og sa for forste gang i mitt liv blekksprut svomme rundt. Sag ut som et ailien. Dro sa til den hellige oyen, hvor de hadde bygget et tempel med noen kors og greier. Veldig fint. Her kunne man klatre opp pa klippene og kikke utover om man ville, og om man var forsiktig. Sa det matte jeg gjore. Gikk helt suverent, helt til jeg skulle ned igjen, og sandalen min skled litt fram, slik at jeg trampet utom med haelen. Sa na har jeg en liten kloft pa helen. Skipperen ble helt hysterisk, og skremte alle sammen, sa jeg fikk roe han ned og fortelle at det ikke var sa ille. Bare blodde mye i starten. Sikkert redd for ryktet til buissnissen han. Skulle bandagere inn hele beinet og greier. Satte pa en strips med en solvtape over jeg og syntes igrunn det var bra nok, og hadde en ganske lang diskusjon med han for han gav seg og lot meg fa ha pa solvtapen min.

Etterpa nar vi skulle hjem igjen ble det vind. Og vind forer visstnok til at de sote bolgene pa havet som lager sma bolgeskvulp, blir temmelig mye storre. Tenkte igrunn ikke sa mye over det, for vi fikk en bolge som slo over baten. Da begynte det a bli litt for spennende for meg. Tror ikke jeg hadde greid a svomt heller da. I allefall ikke ettersom baten forsokte og komme seg frem imellom to klipper. Sa for meg forskjellige scenarioer en stund pa hvordan vi skulle bli skipsbrudne alle og enver nar baten ble knust.. Men innsa ganske fort at vi hadde nok dodd vi ogsa. Skipperen gjorde dog jobben sin, og vi kom oss hjem nesten like hele som da vi dro, men absolutt ikke like torre.

I morgen har jeg ikke lagt noen planer enda.. det star imellom a ga meg en tur oppa fjellene her, lane en moped og kjore litt rundt, eller a finne plassen hvor man kan fa ri hest. Desverre tror jeg nok ikke hesteridning her er like morro som hjemme, sa det blir vel motorsykkeltur pa meg om jeg greier a skjonne hvordan girene funker, eller en gatur om noen kan peke ut en sti til meg (og haelen vil vaere med).

Na skal jeg finne meg kveldsmat og sette meg pa hotellbalkongen etterpa og nyte av utsikten.

Heading for El Nido

Da er det kommettil siste kvelden i Puerto Princesa. I morgen tidlig setter jeg nesen imot El Nido. Ikke helt fornoyd med opplegget med turen dit. Men sann er det nar noen andre skal fikse for en. Jeg ville kjore lokal-bussen. Men ettersom jeg var pa tur idag til Underground river, skulle noen av de andre pa hostellet kjope bilett til meg. Ettersom de ogsa skulle ivei til samme plassen. Noe som endte opp med en bilett till 700pesos for samme turen som jeg kunne ha betalt 250pesos og to overnattinger for. SUKK.. Og jeg presisterte ganske tydelig at jeg ville ta lokalbussen og ikke den minibussen som vi na skal ta. Er faktisk ganske irritert over det. I prinsipp utgjor ikke prisen store forskjellen, men jeg blir snytt for en opplevelse, da lokalbussen byr pa mye mer spennende a se pa.

Idag dro jeg som nevnt til Underground river, helt ok syn. Hadde vel egentlig forestilt noe mer fantastisk etterosm det er ett av de nye 7 underverkene og alle hadde skrytt hemningslost av plassen. Har vaert i endel underjordiske elver for, om ma innromme at jeg syns den i Laos var mye mer spennende da ejg var der. Altsa, elven var fantastisk, med temmelig klart vann, store haller og bielver som rant der inne. Steiner som hang ifra taket, soyler som hadde forskjellige former og hele pakka. Men jeg syns det mistet mye av sjarmen grunnet alle andre som var der. Jeg er ikke noe storfan av turistplasser som er stappet fult, og dette var en slik plass. Guiden stoppet aldri a snakke, sa man rakk ikke fordoye det som ble sagt. I tillegg finner jeg ikke helt fasinasjonen av a dra darlige vitser pa en slik plass. Turen hadde garantert blitt bedre, hadde guiden bare gitt informasjon om elva og holdt kjeft etterpa og latt oss kikke uten den intense jabbinga. Det hjelper heller ikke at har brukte Mam eller Sir i annethvert ord. Syns faktisk turen dint var mer spennende. Kjorte over pa andre siden av oya, noe som betydde at vi matte litt opp i fjellene. Fantastisk utsikt, i tillegg til limestones som stakk opp her og der. Stranda vi spiste lunch pa var fantastisk med skikkelige bolger, sa man kunne leke seg litt. De andre ville selvsagt ikke bade, sa jeg fikk leke meg selv, av og til tror jeg mennesker har glemt kunsten med a leve. Pa turen inn til elva ble det regn. Det sa ut som havet smakokte, kjempemorro, i allefall for meg som allerede var blot etter badingen. De andre delte ikke helt min fasinasjon. Haha.. etter ti minutter var de like blote som meg :)

I gar var jeg pa snorkleltur.. noe som er arsaken til at jeg i skrivende stund begynner a flasse. Ene solkremen mamma har sendt med meg funker virkelig ikke.Skulle nesten tro den har gatt ut pa dato. Baten dro til tre forskjellige plasser hvor man kunne snorkle. Den forste plassen var et rev midt ute i vannet. Her matte vi ha pa sikkerhetsvester, ettersom vi sa absolutt ikke skulle vaere i stand til a dykke ned til revet. De var veldig redde for at folk skulle odelegge det. Mye fisk a se, men jeg skjonner egentlig ikke helt hvorfor fiskene har sa mange forskjellige fasker.. Kan ikke vaere for kamuflasjen sin del i allefall.. for de vises ganske godt for a si det sann. De to andre plassene vi stanset pa var to oyer. Den ene oya var bitteliten oy, som knappest eksisterer nar det er hoyvann. Der var det muligheter for a se sjostjerner. Fant til min forskrekkelse ut at det var temmelig mange flere enn jeg hadde sett for meg. Det var seriost tjukt av dem der nede, og ingen fisk. Fikk faktisk litt hetta, sa jeg sluttet snorkle og spiste mat i stedet. Siste oyen vi stoppet pa var kjempefin. Her fikk vi bare lov til a holde oss pa strandsiden, ettersom folk som hadde gatt inn i jungelen ikke fant veien ut igjen. Guiden kikket pa meg og undret pa om jeg skjonte hva han mente. Ble litt paff faktisk, hvordan kunne han skjonne at jeg hadde tenkt a ga likevel? Ble tatt ganske pa senga faktisk.

Sa i pavente av at han skulle slutte a passe pa meg tok jeg og badet lenge, snorklet og solte meg, de andre fikk ga dit de ville uten at han lurte pa hva de skulle. Da det virket som han ikke fulgte meg hentet jeg kameraet og labbet ivei pa oppdagelsesferd. Tenkte a snike meg ivei langs stranden forst, og sa bare skutte opp i jungelen nar ingen sa meg. Men da jeg hadde gatt knappe 500 meter langs stranden, tatt litt bilder og latet som ingenting kom han plutselig etter og lurte pa hvor jeg skulle. Er enormt darlig pa a lyve og har ikke akkurat pokerfjes, sa ble gjennomskuet tvert, til tross for at jeg forsokte meg pa en "skal bare tusle litt rundt". Enden pa visa ble at jeg fikk en egen guided tur inne i jungelen sammen med han og en av lokalfolkene der, som kjente jungelen ganske bra. Morro for meg, muligens ikke sa morro for guiden som muligens folte han matte vaere barnevakt. Men skjonner fortsatt ikke hvordan han skjonte at jeg ikke hadde tenkt a gjore som han sa.

Ellers kan jeg fortelle at jordskjelvet nede i sor ikke rammet Palawan. Visstnok er denne oya den tryggeste plassen i hele Filippinene, ettersom det ikke er hverken jordskjelv eller tyfoner her. Virker ikke som om det er spesielt mye kriminalitet her heller.

Horte forresten rykte om at de fangene som sitter pa fengsel her, bor i egne leiligheter sammen med familiene sine (altsa de dodsdomte). Og at det ikke er noen stengsel, laser eller annet som forhindrer dem i a romme, men likevel holder de seg pa fengselstomta. Ganske imponerende, vet i allefall med meg selv at hadde jeg vaert dodsdomt, sa hadde jeg nok romt sporensstraks. Men visstnok hadde de det sa fint, at det ikke var noen hensikt i a romme. Merkelige greier altsa.

Men na skal jeg hjem og pakke, og finne ut hva greia med billetten til El Nido er.. Rart at man skal greie a gjore sa motsatt at beskjeden man far. I tillegg kjenner jeg veldig pa den at, til tross for at de er hyggelige mennesker a vere med, har jeg liten interesse av a reise i stor gruppe mange dager. Liker veldig godt friheten med a reise selv. Da blir ting mye lettere, for da kan jeg gjore mine ting uten a matte rapportere til noen hele tiden hvor jeg er, eller sporre om de vil vaere med.

Puerto Prinscesa, Palawan

Da sitter jeg pa et nytt sted, i en ny by. Forste kvelden min her, etter at jeg forlot bade Bayombang og Baguio. Gregoria har vaert ytterst snill med meg, akkurat som hennes familie.

Baguio minnet om en Norsk sommer. Passe kaldt, de innfodet flot rundt med skjerf, jakke og lue, emn jeg syns det var akkurat passe med shortsh, tskjorte og kjippkjappene. Daniel, Gregorias onkel fulgte oss med opp til Baguio, noe som betyd fri bostad pa dette oppholdet ogsa. Kjempefin by som ligger oppe i fjellene nord i Filippinene. De har akkurat begynt a forbrede til blomsterfestivalen som er i februar, sa det var masse nyplantede blomster rundt omkring. En herlig opplevelse for luktesansene.

Var det i knappe to dogn for jeg satte meg pa nattbussen til Manila og to fly til Palawan. Kom dit i morges litt over ni, og greide irritere pa meg temmelig mange trisykkelsjaforer da ejg nektet a betale 50 pesos for skyss ifra flyplassen. Fortalte dem enkelt og greit at om jeg gikk 50 m og to en trisykkel utenfor flyplassen ville det koste meg 10 pesos.. Endte opp meg at jeg fikk viljen min :D

Idag har jeg bare lekt turist, gatt rundt i byen, som ikke er storre enn at til og med jeg greier a orientere meg. Ved katedralen er det masse basketballspilling, sa jeg satt der en stund og kikket pa.. men det endte med at folkt kikket mer pa meg enn pa basketballspillingen sa jeg fikk bare ga. Har testet ut lokalolen i Filippinene na, San MIguel og Red Horse, sistenevnte var knallgod. Sa na har jeg hoppet i finkjolen (altsa det eneste fine plagget jeg har med), og er klar for a sjekke ut bylivet. Malet for kvelden er i allefall a fa paspandert minst en ol.. kaskje to om jeg legger til litt innsats.. men det gidder jeg nok ikke.

Funnet meg et fint lite gjestehus a bo pa. Madammen der minner meg om madammen gor Goya.. nesten redd det blir kirketur pa meg pa sondag.

Har bestilt meg tur til Underground river og oyhopping. Den 8 februar drar jeg til El Nido for a sjekke ut forholdene der.

Dagene gar.

Dagene gar fort her oppe i fjellene. De begynner forresten ogsa veldig tidlig, for her holder Ma'm oss i skinnet. I gar var jeg oppe klokka 07 for a vere med til jobben til Ma'm mote folkene der. For sa a bli hentet av Pastor Jeffery {Pater Jeff, altsa bror til Goya} og dra til Wildlife senteret. Var ikke helt sikker pa om han var helt 100 til a kjore motorsykkel, ettersom han var en Pastor {fordommer som det sa pent heter}, men kunne liksom ikke se for meg at Morland her hjemme duret ivei pa motorsykkelen sin heller, og det var jo egentlig samme greia. Tingen var dog det at jeg nesten tok livet av oss begge, ettersom jeg satt som en stiv stokk der bak og holdt igjen oynene. Sa da ble det en stopp pa vegen og leksjon i a folge kroppsbevegelsene til han som kjorte, pa med hjelmer {som jeg pasto at vi sikkert ikke trengte} og et par ave maria for vi kjorte videre.

Wild Life senteret var rakult, med dyr som er utrydningstruet hos filipinerne. Endel av arbeidet gar ogsa med pa a studere dyrenes adferd, for a finne ut hvordan de kan forhindre at man odelegger deres behov, slik at de greier seg ute i naturen. I tillegg til a studere dyr ifra landet, har de ogsa endel dyr ifra andre varme klima som ikke er utryddingstruet, for a se forskjellen pa adferd og levemonster, for a se hva som er forskjellen. En liten del av bedriften jobber med a sanke slangegift, for a kunne ha motgift klar til enhver tid. Ettersom det tar for lang tid a frakte noen herfra til Manila om de er bitt av slange. Da vil de do for de kommer frem, og akkurat na er det slik det er. De jobber ogsa med a finne ut en mate a sanke noen oljer ifra ogler pa, uten a skalde oglene, da disse oljene er gode til medidinsk behandling pa utslett og eksem.

Imot slutten av turen ble det en runde inne i slangehuset, jeg HATER slanger, og det ble ikke bedre av dette. Pastor Jeff ble faktisk ved ett tilfelle nedsprunget av en stk Astrid som forsokte a romme ifra en 6 m lang Pyton slange. Som straff matte jeg holde slangen. Trodde egentlig ikke at Pastorer hadde lov til a straffe folk, skal ikke de elske sin neste?

Idag var jeg opp kl 05.30, og Pastor Jeff kom og hentet meg kl 06 for en tur til Risterassene, som er listet som verdens 8.underverk lagd av mennesker {her horer ogsa Pyramidene og den kinesiske mur til}. Turen opp begynte med en gjennomgang av at ikke hadde tenkt a drepe meg idag heller, en bonn for turen og sa bars det avgarde. Pa veien stoppet vi flere plasser, deriblandt ved en fiskedam hvor de hadde 60.000fisk i en dam. Det SYKE var at fiskene var dressert opp slik at nar man klappet i hendene, kom fisken svommende imot land, for da ville den ha mat. Syke syke greier.

Kjoreturen opp imot risterassene bod pa like mye fantastisk natur og utsikt som selve risterassene. Jeg blir lett fasinert av fjell, sa dette var rene drommeturen for meg, da veien gar opp og ned igjennom fjellene. Taka lag tykk rundt fjelltoppene, og det var som a kjore inn og ut av en eventyrverden. Oppe ved risterrassene ble det masse bilder, og vi gikk litt omkring. Pater Jeff snakket endel om himmel og helvete og sant, og etter hvert innsag jeg at han faktisk forsokte a fa meg til a bekjenne mine synder og godta jesus som min frelser. Vanskelig a ikke begynne a le, i allefall nar man egentlig har stor respekt for mannen som egentlig har ofret sitt liv til menigheten sin og til misjoneringen som han anser er hans kall. Men det minnet meg plutselig pa samme hendelsen jeg hadde i USA da jeg var der hos Jean. Og i tillegg til at jeg kjente jeg nesten ble sint. Hvorfor skal folk alltid ha noe av meg. Enten det er pengene mine, maten min, kroppen min eller sjela mi? Men fikk halt inn alt pa en hoflig og fin mate, kunne ikke klaske til Pastoren med en orefik heller, som badeanden Daniel i Malaysia. Men ma innromme at jeg syns det er like ille at folk tenker a beslaglegge sjela mi til evig tid som alt annet uansett hvor de na har tenkt a sende den. Men tror det kunne ha blitt en klein situasjon, ettersom det tar 3 timer med motorsykkelen hjem igjen ogsa.

Spiste mat sammen etterpa, jeg fikk han til a kjope noen filipinske matretter, og sann at jeg kunne fa spise typisk filipinsk mat. Det gjorde han temmelig godt, og trodde jeg skulle ta fyr. Ma laere meg a smake for jeg krydrer mer. Sa kjorte vi tilbake, klabblaget med sjela mi og slikt ble lagt igjen oppe ved risterrassene og vi hadde det veldig morro pa turen hjem igjen. Lo sa vi nesten veltet motorsykkelen. For vi kom hjem plukket han opp en buco pai til meg, som er en lokal suksess av en pai. NAMNAM. Kjempegodt.

Hjemme ble det servert dampkokte gronnsaker med div kjott. Smakte veldig godt, og til Ma'ms store glede lovet jeg a spise blabersyltetoy til frokost i morgen. Det koster kjempemye i filipinene, og hun har sikkert tomt lommebokas i helt for a kjope det til meg. Og jeg har ikke hatt samvittighet til a spise av det.

Pa kvelden kom Danny, ene sikkerhetsvakten innom og laerte meg endel kortspill. Ble sittende a spille lenge sammen med han og endel andre. Til min store glede vant jeg de fleste gangene, sa jeg ma innromme at jeg liker filipinske kortspill. Derimot har jeg bare laert navnet pa to av den, Lucky 9 og 41. Det andre er en rar variant av poker, og det siste har kun Filipinsk navn, som jeg hverken greier uttale eller skrive pa noe vis. De to siste spillene tok det ganske lang tid for meg for jeg skjonte poenget med, ettersom Danny bestandig sa "to win" nar jeg spurte hva malet med spillet var.

Na er det leggedags her, og i morgen skal jeg visstnok ha fridag. Haper det betyr at Ma'm ikke vekker meg kl 0700.

Bayombang, Filippinene

Da har jeg endelig fatt tak i data og nett. Er for tiden i hjemmet hvor Gregoria bor, sammen med sin forlovede Allan. Hans tante Eileen som kalles for Madam eller Ma'm ettersom hun er sjefen i huset. Her bor ogsa Mam's barnebarn Bimboy, Norbert som studerer pa universitetet Mam jobber pluss etpar andre slektninger som bor i 2 etg.

Kom hit med fly den 27.feb. Gregoria hadde glemt hvilken dag jeg skulle komme, sa jeg fikk vente ganske mange timer pa flyplassen. Egentlig helt greit for min del. Snakket endel med vaktene som var der, de syntes nok det var serdeles morro med en forvillet norske der. De lerte meg et nytt kortspill, 41. Samt at jeg fikk spandert pa mat sammen med de. Helt okei. Nar de gikk vaktrundene sine, leste jeg i boka mi eller kikket pa menneskene som kom og dro.

Nar Allan og Gregoria kom, reiste vi inn i Manila, for vi skulle bo i Mams hus som hun eier i Manila forste natten. Kjempefint hus, som ingen bruker, da det er for dyrt a bo der pa permanent basis. Huset har 3 store soverom i 2 etg. Stort kjokken, bad og stue i 1. etg pluss innebygde rom pa utsiden, som de kunne leie ut. Huset ligger som sagt i Manila, noe som ogsa betyr at det er mye kriminalitet, derfor er det vepnet vakt ved innkjorselen til veien der dette huset ligger, sammen med 12 andre hus. Dette er ogsa en gjenganger i store deler av den nordlige delen av Filipinnene. Det er vepnet politi, militerfolk eller sikkerhetsvakter pa de fleste plasser hvor det er endel folk, og som kan vaere et terroristmal. Dette er alt ifra kjopesenter, busstasjonene, tog til mobilantenner og kommunikasjonsenheter og regjeringsbygninger. For det meste er det militante minoritetsgrupper som med ujevne mellomrom blusser opp.

Pa toget gikk de igjennom bagasjen min, for a leite etter vapen for jeg fikk komme inn pa perongen. Det samme skjer pa butikkene, her ma vesker vises frem for inspeksjon. Har du noen farlige gjenstander far man ikke komme inn.

Dagen etter, altsa den 28 tok vi bussen til Bayombang. Denne bussturen tok fine 12 timer, da bussen vi tok fikk problemer med girstanga, og da reservebussn kom, viste det seg at den hadde noe feil med motoren [kjoleanlegget vil jeg tro, ettersom det rann vann og de fylte pa vann hele tiden]. Men det var en ganske herlig opplevelse a kjore ifra fullpakkede Manila, ut pa landet, over fjellene, igjennom skog og rismarker og komme til denne plassen. Satt bare a kikket og kikket.

I tillegg ser jeg allerede fordelene av a kjenne noen lokale, dette gir et storre innpass til deres levemate. Mam er en ganske strikt dame, som har god kontroll pa familiemedlemmene sine. Sa det er ingen nade om noen av de ikke gjor stas pa gjesten [altsa meg]. Ganske hyggelig, men det er slitsomt i lengden a vite at folk far sa mye ekstraarbeid nar jeg er pa besok. Far darlig samvittighet, spesielt nar de gjor hva som helst for at jeg skal ha det bra. Bimboy matte feks flytte ut av rommet sitt for at jeg skulle sove der. Jeg far ikke lov til a baere noe selv, eller betale for min egen mat. Til tross for at jeg sikket sitter bedre i det enn de.

I gar ble dagen brukt til a hilse og bli kjent med de i familien. Idag begynte dagen klokka 06, da Mam hadde overtalt Gregoria til a ta meg med opp til utsiktspunktet her oppe, etterson jeg ville ga meg en tur [enda mer darlig samvittighet, ettersom hun er oppe 05 pa hverdagene for a jobbe i butikken sin]. Etterpa dro vi til kirken sammen med Mam som er ganske religios, folte at det ville vaere respektlost a ikke folge med. Kjempefin opplevelse faktisk, og hele gudstjenesten var pa engelsk, sa jeg fikk med meg alt som ble sagt ogsa. Ettersom det er sa mange som bor her, holder de gudstjeneste hele dagene pa sondager, fra 06.30 og hver time utover. Er en halvtimes pause imellom gudstjenestene, og den siste er ved 18.00,

Etter gudstjenesten dro vi til matmarkedet. Gronnsaker, frukt, notter og fro sa langt oyet kunne se. Mam ville at jeg skulle plukke ut middagen vi skulle ha idag, sa jeg fikk hoflig fortelle henne at det ville vaere en serdeles dum ide, da jeg ikke er saerlig stodig pa kjokkenet i forste omgang, og ikke engang aner hva halvparten av maten i marknaden var. Heldigvis skjonte hun det, og tok seg av handlingen med meg hengende pa som en igle. Fikk nok mitt storste sjokk hittil, da jeg innsag at fisken vi skulle kjope [som lag spredd pa bordet] faktisk levde, og at vi bar halvdod fisk i plastposen hjem, uten vann. Hadde mest lyst til a sla ihjel den, men tenke jeg bare fikk ta skikken dit jeg kom. Fisken ble bare lagt til sides da vi kom hjem, og jeg antar den selvdode ilopet av dagen. Men slik er det med de fleste dyrene her. De blir i forste omgang sett pa som mat og nyttedyr. De aller fleste hundene her er vakthunder, og far alt for lite mat. De far matrestene som blir igjen etter at amn har spist mat. Det vil si ris og beinrester.

Motte Joel ogsa idag, en av de som er Mams bedre venner, Gregoria og jeg ble med han opp pa toppen bak huset, for a fa se utover byen. Pa veien opp gikk vi forbi de 12 stasjonene hvor folk i pasken gar til for a markere jesu korsfestelse. Pa den siste stasjonen sto det 3 kors, hvor man [om man var mann] kunne fa bli korsfestet. Visstnok mange tusen mennesker som er med pa denne feiringen i pasken. Oppe pa toppen er det endel mobilantenner, de er voktet av militaeret, Joel kjente de folkene, sa vi fikk slatt av en prat med de og for vi gikk ned igjen. Etterpa tok vi turen om elva og Joels buissness for vi gikk hjem. Ble en dusj, sa dro vi til Gregorias tante for a besoke henne, samt en runde til pa en annen marknad for at Gregoria skulle fa kjope resten av det hun trenger for dagen i morgen nar hun skal i butikken sin. Er veldig rolig her, masse fin natur og hyggelig folk. Det som slar meg er at alle smiler og latteren sitter lost pa de aller fleste.

Na har jeg trukket meg tilbake, klokka er knapt 21. pa kvelden, men det er ikke mer a gjore her. Mam ha 'portforbud' etter klokka 18, sa de som forlater huset etter da far seg en overhaling. Hun mener at da har ikke arbeidssomme mennesker noe mer a gjore ute. Etter det sitter familien rundt bordene her hjemme og snakker, synger, ler og deler historier.

I morgen gar turen til Wildlife senteret med Gregorias bror, som er pastor. Og dagen etterpa skal han ta meg med til risterassene litt lenger nord. Pa torsdag drar jeg til Baguio om alt gar etter planen, en fjellby, sammen med Gregoria og hennes onkel, for jeg setter nasen imot Manila og baten over til Palwan.

Kunne ha skrevet i evigheter om alle inntrykkene herifra, men ma nok fordoye dem selv forst.

Temple Park Falls

I gar dro jeg til Temple Park Falls. En park som ligger 30 min utensfor K.L Fant en buss, hoppet pa den og dro ivei. Pa bussen motte jeg enda en fyr som skulle til samme parken, Daniel, sa jeg dro ivei sammen med han. I parken var det stappfult av lokalbefolkning. Trodde ikke det ville vaere sa mange, ettersom nyarsfeiringen og helligdagene var ferdi i gar. Men var tydeligvis noen som hadde tatt seg noen ekstra dager fri. Jeg bestemte meg for a ga lengst opp i fossen, i hap om at det ikke var sa mange der. Og ganske rett sa hadde det etter a ha passert 5 fosser, blitt kun et par mennesker a se. Oppe ved foss 7 var det helt tomt, og jeg var ganske lykkelig. Stutset uti kulpen og koste meg. Sprang litt rundt og tok bilder av oyenstikkere, en frosk jeg fant og litt av utsikten. Hadde vel de forste 30 minuttene for meg selv, sa begynte invasjonen av malaysiske mannfolk. Hadde vert ok om de hadde vaert litt mer diskre. Men her var det snakk om a nesten komme helt bortpa plassen ejg lag, til tross for at det var temmelig isolert og uten noen stier i narheten.

Na vet jeg at dette er et muslimsk land, og at de aller fleste her er temmelig noye pa hvordan man skal kle seg. Men hadde dog et hap om at nar jeg gjemte meg bort langt inne i skogen, sa skulle man fa vaere litt i fred. Men det fikk man da altsa ikke. Etter hvert kom Daniel etter ogsa, litt mer diskret han i allefall. Spurte om han fikk sla seg ned og holde meg med selskap. Helt greit det, selv om jeg hadde foretrukket a vaere selv.

Det er litt denne magefolelsen man skal folge noen ganger. Og det tok ikke lang tid for Daniel begynte a ale seg innpa meg heller. Ikke nok med de malaysiske mennene, man skal jaggu meg slite med andre backpackere. Gav klar beskjed, igrunn, men han tok jaggu meg ikke hintet. Lurte pa hvorfor jeg skulle vaere sa "hard to get" og hele pakka. Kunne ikke annet enn begynne a le av han. Noe som heldigvis reddet iland hele situasjonen, han innsa vel plutselig hvor teit han var. Ba om unnskyldning og ville gjerne henge pa meg ned igjen (dog fikk jeg nok alle piggene for han ute, og med god grunn).

Kom meg hjem med samme bussen som ivei. Ganske morro opplegget med billettene pa bussen. Her gar man bare pa. Assa kommer det en og selger deg bilettene etterpa. Som man for guds skyld ikke ma miste. For de sjekker bilettene 2 -3 ganger ilopet av bussturen inn til byen. Og det er ikke morro med boter (jeg fikk ingen, men forte om enkelte som har fatt).

Idag sovnet jeg av, skulle opp kl 8, sjekke ut og spise frokost. Men vaknet ikke for halv ett. Velger a skylde pa romkompisen min, som kunne ha braket litt mer sa jeg hadde vaknet. Men han sovnet av han ogsa.. sa vi var i samme bat. Ingen trodde det nar vi kikka pa klokka.

Na gar turen videre til Filippinene, gale mannfolk far vaere igjen i Malaysia, sammen med alle brakete kinesere etter nyarsfeiringen. Jeg er veldig klar for a oppleve et nytt land og nye eventyr :D