For lite vann..

Somvanlig nar jeg er pa tur, blir jeg i allefall minst en gang uttorket, da jeg stutser rundt pa eventyr, og helt glemmer av a drikke.

Sa i dag har jeg hatt "ligge i senga dag" med giga hodepine, kvalme og generelt vaert syk. Har salttabeletter jeg skal ta sammen med vann. Resultatet ble skumming rundt munnen og enda mer kvalme. Kan muligens tenke meg at det er slik det foles a ha rabies.. for ikke greier jeg drikke og jeg bare frader nar jeg tar medisinen min (som er salttabeletter). Men begynner a bli bedre na, har drukket 1.5 liter vann, og jeg greier a sitte oppe sa lenge jeg ikke snur meg fort.

I gar tok jeg toget ut til Batu Caves, som ligger 13 km utenfor byen. Bare det a komme seg pa rett tog var jo litt av en seanse, men det gikk. Hulene er egentlig tre huler som henger sammen, og den mest populaere hulen er Tempel Cave, som er destinasjonen for et tusentalls pilgrimmer som kommer hit under festivalen de har i januar og februar. Sa det var kjempemange der i fantastiske drakter, med barbert hode (og med gullmaling pa hodet), som bar inn sine offergaver til tempelet inne i hula. For a komme inn ma man ga opp 272 trappetrinn. Hadde egentlig gatt ganske greit det, hadde det ikke vaert for at man ma ga sikksakk forbi alle andre som ogsa skal opp, men som ikke orker mer enn 10 trinn i gangen. For til dette templet gar alt fra gamle mennesker pa 90 til sma unger pa 2 ar. Inne i hulene er det dekorert med sma alter, statuer og brennende lys, i tillegg til selve tempelet. Det huser ogsa et ukjent antall aper, som er temmelig frempa i forhold til a kunne ta for seg av va du matte ha i vesken din. Sa det er bare a holde fast det man har med.

Etter hulene dro jeg inn til sentrum av K.L for a sjekke ut Twin Towers, visstnok et "most do" nar man er inne i byen. Ganske imponerende, men det er nesten umulig a bevege seg rundt ved tarnene, da det er stappfult av mennesker. Det ligger en fin park pa baksiden av tarnene, sa jeg spaserte litt rundt der og kikket. Toget stoppet midt inne i et gigantisk kjopesenter, sa jeg brukte nok lengre tid pa a finne igjen togstasjonen der, enn hva jeg brukte pa a faktisk vaere turist inne i byen.

I Chinatown tok jeg runden til en plass hvor man kan teste ut fisketerapi. Man setter ganske enkelt beinene i et basseng med fisker, assa spiser de dod hud. Temmelig ekkel opplevelse. I allefall idet man skal sette beina neddi.. Fiskene strommer til, og begynne a spise av beina dine straks de nar vannflaten. Helt sinnsykt jevlig. Men, na er det provd.

Bare to dager igjen i Malaysia na for jeg drar til Fillipinene, de dagene gar nok mest med til a dasse rundt og ikke minst drikke vann.

Tilbake fra Taman Negara

Dro for tre dager siden til Taman Negara, jungelen i norddelen av Malaysia. Denne delen er freder, og er seks ganser sa store som Singapore. Fins flere mater a kiomme seg dit pa, jeg valgte a ta vannveien, med langbat 3 timer opp ei gjormebrun elv. Ganske idyllisk faktisk. I allefall etter a ha vaert doden naer nar man satt pa minibussen til elva. Begynte forst med at jeg ikke helt forsto hva sjoforen drev pa med. Han kjorte vinglete, bremset og gasset. Jeg pleier aldri a bli bilsyk, men begynte a bli uggen selv. Men sa la han ifra seg telefonen, sa jeg trodde det kom av at han hadde sittet a sendt sms. Sa gikk det noyaktig fem minutter, for hele minibussen var pa god vei inn i autovernet, for da hadde sjoforen vaknet. Dama som satt i fremsetet fikk vekt han, og vi berget bra. Men litt for spennende for min smak. Som resultat av dette, begynte han i stedet a kjore i 150 km, sikkert for a komme fortere frem, ettersom han var sa trott. Hadde noen omkjorninger som ikke lignet grisen, og til tross for at vi sa ifra, nektet han a sette ned farten. Sa til slutt matte vi kjefte skikkelig pa han for han begynte a kjore som folk.

Batturen oppetter elva var som sagt idyllisk, satt der og ble matet av inntrykk, skvulping ifra baten, apkatter som lop rundt pa elvebanken og fugler som sang og kvitret. Veldig deilig a komme seg ifra K.L larm og brak.

Ble innlosjert pa et 6 mannsrom, helt greit, ettersom jeg bare tenkte a sove der. Sa bars det ut og bestemme seg for aktiviteter. Hadde lyst pa en overnattingstur i hulene, men pga mye regn, kunne man ikke, da mye av hulene var oversvomt og det var veldig mye igjer og gifteige slanger i omradet som hadde kommet med regnvannet. Ble sa jeg booket meg pa to nattsafariturer, en gatur opp til et utsiktispunkt, via noen hengebroer, og en runde til urbefolknningen som fortsatt bor og lever av jungelen.

Den forste nattsafarien var morsom, fikk sett endel dyr, pluss at guiden laerte den som ville (og det var merkelig nok bare meg) hvordan man kunne lokke frem en skorpion ut ifra sin hule. Veldig spennende, ettersom det er pa sluttet av regntiden her, ble det et lite skybrudd. Sokte ly i en observasjonstarn, og derfra fikk vi sett hjort.

Dagen etterpa var det jungeltur pa morgenen, for meg var nok det morsomste hengebroene. Selve jungelturen var skuffende, mest fordi de jeg gikk sammen med pratet sa mye at alle dyrene ble skremt vekk, sa vi fikk ikke sett sa mye som en fugl. Etterpa ble det "mini"rafting med den lange trebaten, for vi dro til landsbyen hvor jungelfolkene bodde. Fikk provd oss pa a lage bal, og skyte med bambusror. Traff ganske bra, men har nok blitt mye sulten om jeg skulle ha levd pa jungelen pa lengre sikt.

I landsbyen vi besokte bodde det 6 familier, som levde av jungelen (altsa hadde lov til a jakte i jungelen og leve av den ifra regjeringen, ettersom den er et fredet naturreservat) i tillegg til at de levde av det turister gav dem av penger og klaer. Disse menneskene er egentlig nomader og har rundt 6 forskjellige bostader de flytter rundt pa, avhengig av arstiden og hvor dyrene befinner seg. Nar regntiden er, befinner de seg som oftest lengst inne i jungelen. Landsbyene har sitt eget hiarki, hvor de eldste er de som bestemmer, og medisin mannen/kvinnen ansees som hellige. Barn og kvinner kommer lengst ned pa rangstigen. Nar noen dor, blir de heist opp i tretoppen, slik at sjelen lettere skal finne veien til himmelguden. Etter et ar blir hytten de heises opp med tatt ned, og den eldste sonnen begraver restene av kroppen. Ingen av de som bor i disse landsbyene har utdanning, annet enn hva naturen har laert de. De kan ikke a lese eller skrive, eller snakke noe annet sprak enn deres eget morsmal. Hyttene er laget av det de finner av trer rundt der de slar seg ned, og til tak har de som oftest palmegreiner. disse ma i safall byttes ut hvert ar, ellers begynner de a lekke. Ganske mange av folkene er litt late, sa de fleste av dem har kjopt presenning som de har lagt over til tak i stedet. Sa jeg regner med at utviklingen ogsa kommer ikapp disse menneskene, uansett hvor mye "i ett med naturen" de vil leve. Veldig spennende a vaere deg og se i allefall.

Slik gikk na dagene inne i jungelen.. og plutselig var det pa tide a dra hjem. Dle samme seansen som sist, elvebat ned elven og buss tilbake til K.L.. og for et styr det var a komme tilbake, i allefall nar man hadde vendt seg til jungelens stillhet. Hostellet var follbooket, og de hadde glemt at jeg skulle komme tilbake (selv om det hang lapp om det). Sa jeg endte opp med a dele et 2 mannsrom med ei jente. Det kryr av kinesere over alt, biler tuter og baerter og det rar en slags midlertidig unntakstilstand med at alt er stengt ettersom det er helligdag for kineserene som bor her... og dem er det sinnsykt mange av.

Akkurat na angrer jeg pa at jeg dro ifra jungelen, de fine menneskene jeg ble kjent med der og den morsomme guiden.

Kuala Lumpor

Da har jeg kommet til Kuala Lumpor. Flyturen var helt grei. Sovnet for vi tok av, ble vekket til middag (og skvatt sa jeg nesten slo til flyvertinna). Sovnet igjen, og vaknet nar jeg skulle fa frokost 05.30 i morges. Helt greit liksom. Flyplassen i K.L er en smule storre enn ejg hadde trodd, man tok faktisk tog imellom terminalene og til der bagasjene kommer ut. Rotet meg faktisk rett vei med en gang. Kom meg igjennom immigrasjonen, og hart fatt et nytt fint stempel i passet mitt. Etterpa tok jeg lyntoget til KI.L sentralstasjon og taxi derfra til China town, hvor ryktet skal ha det til at de billigste doormsene er. Taximannen spurte etter en ekstra gang da jeg sa han bare kunne slippe meg av ved markedet. Skjonte hvorfor etterpa.. var LITT trangt der for a si det slik. Gikk innom 4 plasser for jeg fant et hostel som hadde ok pris. Pa ett av de forste var prisen 100RM og her betaler jeg 15 RM natta. Noe som i grunn ikke er stort mer enn 30 kroner. Sa det skal jeg ikke klage pa :D

Har gatt meg en tur rundt omkring i Kinatown na, besokt et par tempel og spist ris med soyastekt gris og kylling. Namnam..

Na skal jeg begynne jobben med a fa vasket litt klaer, meg selv, og a finne ut hvem det er som kan fortelle meg hvordan man kommer seg pa fjelltur i dette landet. Forresten skal det visstnok vaere masse edderkopper og slanger her.. er ikke heeelt sikker pa om jeg vil vakne med en pytonslange i teltet nar jeg drar pa fjelltur.. det frister ikke saa mye.

Blir uansett kun et par dager i K.L for jeg flytter pa meg, ma forsoke a se litt mer av landsbygda ogsa, er jo der det er mest spennende.

Da sitter jeg atter engang pa Auckland International, og har sprengspist en Big Mac pa under 5 min.. sulten kan man si.. til tross for at jeg ranet bakeriet mer eller mindre i morges for alle slags paier for jeg tok toget.. Togturen fra Wellington til hit var superspennende. Toget hadde kjempestore vinduer, sa man fikk sett masse pa begge sidene samtidig. I tillegg hadde de en uteplass man kunne sta pa. Tok aldeles for mye bilder, og plaget togbestetningen muligens en smule mer enn nodvendig med alle sporsmalene mine, men sann er det a ha en Astrid om bord. Mest morro var det dog a sta ute pa plattingen og ta bilder og kikke. Men ble muligens litt horselskadet i tillegg til at jegt trodde jeg skulle do forste gangen vi kjorte inn i tunellen nar jeg sto der ute. Men det funker bra a sta der fullstendig handlingslammet og holde igjen oyne og orer. Syns plataet rundt de aktive vulkanene var mest spennende, og bod pa finest og mest variert utsikt oppe i mitt hode. Er jo ikke sann superglad i hav og strand og sjo..

I gar tok vi (Beccy og jeg) fergen ut til Somes Island. Ogsa spennede plass. Oyen har tjent som karantene bode for mennesker og dyr i lang tid. Da for de som skulle emigrere inn til NZ VVar de syke fikk de stoppe pa den oya og vaere der til de var symptomfrie i minst 6 uker. Ganske mange graver av spebarn og barn under 4 ar. Under 2 verdenskrig tjente den som stasjon for 4 kjempekanoner som forsvarte en av NZ viktigste havner imot bla flyangrep. Etter det var den karantene oy for all importerte dyr frem til 1995. Idag er den et fredet reservat, og som Zelandia, fri for det New Zeaklanderene kaller for "pest" altsa rotter, mus, geiter, hjort og andre importerte dyr. Malet er a fa tilbake mangfoldet av fugler som opprinnelig fantest pa NZ for emigreringen hit.

Planen videre na er a i morgen sjekke biletter til Manilka og Cebu i Fillippinene, for sa bruke en uke pa a utforske Malaysia.

Vinden har endelig kommet tilbake pa "normalt" niva her i Wellington. Ganske heftig opplevelse, nar soppelkasser og skilt begynner a ramle rundt en.

Har vaert pa noen gaturer sammen med Beccy na. Skal pa en ny idag. Planen er a ga rundt halvoyen som flyplassen ligger pa. Grovt regnet 2 mil. Pa siden vekk ifra byen er det masse fine strender og sma byer. Sitter na klar med flippfloppene mine, og er spendt pa om jeg kommer hjem iten gnagsar imellom storetas. Har berget bra sa langt. Ble faktsik solbrendt i gar, nar vi gikk i Zealandia. Zealandia er en litt "Jurrasic Park" lignende park, hvor de over noen ar har jobbet med a renske helt for rovdyr, mus, rotter og geiter/hjort. For sa a sette inn igjen kun NZ landske dyr som er utryddingstruet. Malet er a skaffe et omrade med bla Kiwi og andfre fugler og ogler som ikke lenger greier seg pa NZ i "vill" tilstand, grunnet at de ikke har noen forsvarsmekanismer imot feks katter, da de ikke kan fly og har opp under evolusjonen levd uten roKjempespennende a ga der og sjekke om man fant noen av dyra som er slipt los der. Ble ingen kiwi pa meg, men fant andre rarae dyr, for ikke sakke om opplevelsen av a ga inne i skogen.

Dro pa kvelden en liten time nord for wellington (til en plass med et navn jeg hverken greier a uttale eller skrive). Pa veien dit fikk man se mye av variasjonene i NZ ifra fjell og klipper, til sletter, kuller og halvorken.

Har ogsa fatt en ny romkompis, haper og ber om at han flytter idag. Snorker noe sa helt sinnsykt. I tillegg er han verdens minst smidige middelaldrende mann og ligger i overkoya pa senga mi. I natt vaknet jeg i ren redsel for at han skulle ramle igjennom senga og oppa meg. Makan hvordan han romsterte og roterte i senga. Ble stille en stund for han begynte a snorke igjen. Sa da sparket jeg alt jeg kunne i madrassen hans. Ble litt utrivelig en liten stund for a si det sann, men han sluttet i allefall a snorke, og de andre pa rommet var skjont enige.

Men na er frokosten inntatt, sa na er det vel bare a mote opp for spasertur :D

Blasbortdagen

I gar var jeg ivei og skulle fikse billetter til Filippinene, Malaysia, Singapore og Kina, og dette er na i boks. Reiser ifra NZ den 18 januar til Malaysia. Derfra tar jeg fly til Fillipinene og tilbake til Malaysia, for sa a vaere to dager i Singapore. Etterpaa blir det Kina. Sweet.

Ellers brukte jeg dagen til a sitte oppe pa mount Victoria (kan nesten ikke kalles for fjell, menmen). Gikk dit pa en liten halvtime, var ganske rett opp enkelte steder, men det gjor ingenting. Ganske deilig a fa opp pusten litt. Oppe pa toppen ser man kjempelangt. Litt vel tilrettelagt for turister etter min smak, men det er uansett greit a fa med seg litt standard turistattraksjoner nar man forst er her.

Wellington som by er temmelig fin ogsa, masse farger, parker og benker. Selv om det er hovedstaden, er det en ganske rolig by og lett a orientere seg i den. Den kan vel kasnkje minne litt om enkelte asiatiske byer jeg har vaert i, blandt annet pga alle smabutikker, kiosker, kafeer, spisesteder.. og ikke minst virrvarret av stromledninger som gar i kryss og tvers. Ikke er de saerlig flinke til vedlikeholdsarbeidet pa husene sine heller. De fleste husene her er bygd av tre, og samtlige kunne nok ha trengt en runde av sinnasnekker`n. Har gatt for det meste i Wellington disse dagene, sa na er jeg veldig klar for a komme meg ut av byen, se pa naturen og oppleve litt av innlandet.

Ellers kan jeg fortelle at jeg ramlet ut av senga i natt og vekte alle pa rommet. Er ganske sikker pa at senga mi er en smule skjeiv, og at det er derfor jeg trilla ut. Uansett ikke lett a komme seg ut av lakenposen nar man har snurret rundt i den noen ganger, var som en kondomdrakt. Resten av natta ble vi liggende a hore pa stormen som durte pa ute. For a si det slik sa blaser det godt i Wellington til daglig, men dette var ny opplevelse i grunn :) Morro, dessuten gjor det ikke sa mye, ettersom det regner varmvann.

Framme i Wellington

Da er jeg trygt fremme i Wellington, etter en relativt knirkefri flytur ned hit.

Men maa innroemme at flymat ikke akkurat er veien til mitt hjerte. I allefall ikke naer man faar servert eggeroere med majones og tomatboenner.

Og Heatrow var en smule stoerre enn jeg hadde trodd.. og terminal 1 er sinnsykt langt unna, i allefall naar man lander paa terminal 4. Bra mannen bak meg kunne fortelle meg at jeg skulle ta buss :D

Dessuten er kineserene i Hong Kong veldig uorganiserte, aldri sett saa mange kinesere fly omkring for aa ikke gjoere noen ting foer.

Og det er forresten like lang tid i flytid ifra London til Hong Kong som fra Hong Kong til Auckland.. altsaa paa 11 timer.. Jeg trodde det var mye kortere siste etappen, og ble relativt skuffet (det ser jo mye kortere ut paa kartet).

Uansett, kom frem i Wellington, funnet meg plass aa sove paa. Moett Beccy (som henta meg paa flyplassen). Og drar etter planen til Auckland paa Tirsdagen eller Onsdagen med tog, for aa reise videre til Manilla. Har taslet rundt i byen idag og bare dassa. Kom faktisk ikke frem foer 16.00 lokal tid. Og snart er det paa tide aa stupe til sengs, inne paa sovesalen med de andre lofferne. Skal bare finne meg litt kveldsmat foerst. I morgen og de neste dagene skal jeg opp i fjellene en tur og gaa sammen med Beccy. Skal visst vaere mulig aa finne vill kiwi(altsaa fuglen) om man er litt heldig. Dessuten er jo naturen bare helt fantastisk :D