Pa veg igjen

Na har jeg vaeart to dager i CEbu sammen med LOtchil. Dagene har flydd avgarde, og opplevelsene har statt i ko. FOrste kvelden da jeg kom, tok vi turen opp til Mountain View deck, hvor jeg fikk sett utover heele byen... hakket storre enn jeg hadde trodd i grunn. Konkluderte fort med det at jeg ikke ville greie a bli kjent i byen pa to dager.

Morgenen etter var vi oppe grytidlig og tok fergen over til Bohol. Her var det Chocholate hills, smaaper og div severdigheter som sto for tur. Kjempefin plass, herlige ting og se og ikke minst god mat. Denne kvelden tok vi inn pa et resort. Ble en dukkert og et par ol for vi la oss.

Oppe tidlig igjen i gar for a ta fergen tilbake til Cebu og dra pa oyhopping. Har en teori om at jeg ikke trenger solkrem lengre, ettersom jeg er blitt sa brun. Denne teorien stemmer nesten... skuldre, halve ryggen, annsikt, armer og fra knerne og ned trenger ingenting.. knevekk og rumpe derimot..

Men na gar det likevel imot siste dagene med sol. Reiser til Singapore for et pat dager na, og etter det blir det vel ikke stort med soling. I kina er det var na, og endel kaldere enn i landene jeg har vaert hittil.

Puerto Princesa

Da er jeg tilbake i Puerto. Dagene flyr som vanlig avgarde og jeg har det alt for mye morro for mitt egent beste.

Bussturen hit var genial. Bob fikser fortsatt det meste for meg, og vi har det igrunn veldig morro ilag. Bussen var 2 timer fordinket da vi kom, sa den gikk ikke for kl 9 pa morgenen. Sa vi hang bare pa stasjonen og ventet. Nar vi fikk tildelt sete var jeg overlykkelig. Geniale seter, som var gode a sitte i. I allefall nar man bare var to i setene. Det varte dog ikke lengre enn 1 time. Sa ble bussen overfull, det var mennesker pa taket, pa sidene og inne i bussen. Jeg og Bob fikk trykke oss sammen, fordi vi matte gjore rom for en til. Ikke lett a klemme sammen en nordmann skal dere vite. Men det gikk da pa et merkelig vis. Og betydningen krampe og krampetrekninger har fatt en ny mening for meg. Trodde ikke det var mulig a dovne bort sapass i reva, men det er faktisk mulig.

Turen ned var jo pa selveste valentinesdagen, sa Bob var ikke snauere enn at han boy pa "valentines-busstopp-lunch" med Cola. Dagen min var fullkommen straks jeg fikk Cola, har ikke drukket det pa en maned kanskje. Framme i Puerto ble vi hentet av broren til Bob, som hjalp meg med a finne et ok gjestehus a bo pa. Sjekket et par for jeg ble fornoyd i forhold til prisen. Rakk knappest a komme inn pa rommet for tilbudene om dater haglet inn. Bob fikset dog biffen og sa at han skulle ta meg med pa date, sa jeg fikk oppleve filippinsk valentinesdag. Kjempemorro er vel et dekkende ord for den kvelden.

I gar dro jeg og Bob pa oyhopping med snorkling i Honda Bay, skuffende nar man har snorklet i EL Nido. Ikke mye fasinerende med dode korallrev, derimot svomte vi oss inn i en fiskestim. Og det var kjempemorro med alle fiskene virrende rundt oss. Veddet en halohalo pa hvem av oss som kunne svomme fortest inn til land igjen. Bob fikk heldigvisk krampe i laret, sa jeg vant :D Sa da vi kom tilbake ble det halohalo pa meg, for vi tok oss en barrunde.

Pa baren motte vi 3 militaerfyrer som var inne pa havna for et par dager. Snakket litt med de, og etter litt ville de bryte handbak med meg, fordi de hadde sittet og kikket pa overarmene mine. Na har jeg blitt fortalt at a bryte handbak muligens ikke er tidenes sjekketriks, men jeg skulle da allikevel ikke sjekke opp disse fyrene. Og bra var det, for jeg vant temmelig enkelt over 2 av de. Nr 3 matte faktisk litt til, men tok han og til slutt. Veldig fornoyd med meg selv. Bob fant og det hysterisk morro.

Idag dro vi til en plass hvor de hadde taubane og hester. Bob har fatt snusen i at jeg har hestedilla, og mente det var pa tide a fa foret abstinensene litt. Hestene var ikke akkurat i tipptopp stand, og jeg beit det i meg ganske hardt for a ikke kommentere hverken det ene eller det andre. Bob har aldri ridd for, sa han koste seg i vaertfall.

Taubanen var et mareritt, kjorte den to ganger, og var hellig overbevist om at jeg skulle brase rett inn i treet hvor stoppeplassen var. Greide det nesten ogsa siste gangen. Bob tok supermannstil i banen, og imponerte mer enn meg for a si det sann. Men, na er det i allefall provd.

Ikveld skal jeg og Bob spise middag ute en plass.. haper pa halohalo jeg til dessert. Siste piller for haelen skal inntaes, sa i morgen tidlig har jeg dispans til a spise frokost for meg selv i folge Bob. Smaker pyton disse pillene. Og hadde helst sett at jeg har sluppet a knapret de. Men, bare ikveld igjen. Ellers skjer det ikke sa mye mer, reiser til Cebu den 18, og frem til da blir jeg nok hengende med Bob her i Puerto.

Siste kvelden i El Nido

Jeg har fatt tidenes hat-elsk forhold til denne byen. Akkurat na kunne jeg ikke tenkt meg a dratt noen steder. Folkene begynner a gi litt mening, jeg far gjore mye spennende saker de andre turistene ikke far og til og med Bob begynner a vaer akseptabel a ha hengende over seg.

I gar var det duket for den store motorsykkeldagen. Jeg var temmelig sikker pa at det kom til a bli min siste dag pa jorden, og Bob var jaggu meg ikke helt uening i meg der han heller idet jeg skuttet ut av hotellet kl 08. Runden med James (Bobs kompis) kvelden for hadde ikke vaert direkte mislykket, men ikke vellykket heller for a si det sann. Vanskelig a konsentrere seg pa kjoringen, nar man samtidig skal holde styr pa en klafingret filippiner i tillegg. Men han tok da hintet til slutt. Bob var selvsagt ikke superoverbevist om at jeg faktisk greide a handtere girene, og det greide jeg vel egentlig ikke heller.

Sa da jeg kom bort til motorsykkelen dagen etterpa forsvant alt mot. Kreasjonen av en monstermaskin uten sammenligning, og den var sikkert 100 ganger storre enn leke mopeden jeg hadde trenet pa kvelden i forvegen. Sa da sto jeg der da, men en gigantisk motorsykkel og ikke noen lyst til a kjore. Atter engang ble Bob losningen pa mine problemer, og hans andre venn Jonny fikk vaere med som sjafor og guide. Noe som i ettertid viste seg a vaere lurt, bade fordi monstermaskinen punkterte og fordi ingen av plassene jeg ville til var skiltet. Dro til Ille caves (hvor jeg tvang guiden til a vaere med opp pa toppen pa fjellet). Etterpa til den varme kilden, som i seg selv var ganske skuffende, da det var en kokende pol pa 40 meter med gjorme rundt omkring og noen busker. Det spennende var mer metoden pa a komme dit. Vi fulgte en sti, og nar vi skulle krysse elva som rant ifra polen (pa minst 90grader) sa var det en stokk som la og duppet halvvegs over, sa man fikk varmet taerne ganske elegant. Jonny ville ha en stopp pa en hvit sandstrand her som visstnok er populaer. Har ikke helt den store fasinasjonen for strender, kjeder meg sa sinnsykt fort, men gikk na med pa en tur. Ble ikke spesielt imponert heller. Men moret meg med a provekjore motorsykkelen langs stranden meds Jonny badet. Sand er forresten ikke det enkleste a kjore pa, veltet et par ganger og motorsykkelen var ikke akkurat lett a fa opp igjen.

Etterpa dro vi til vannfallet, det var helt etter min smak. Ikke saerlig stort, men fantastisk natur a ga igjennom, samt gjemt vekk inn i ingenmannsland, sa det var kun jeg og Jonny der. Likte den plassen ekstremt godt, og det var til en forandring digg a bade i ferskvann som var kjolig. Jonny badet bare et par ganger, ble for kaldt til han.

Hjemme igjen ventet Bob nervost, spurte meg flere ganger om Jonny hadde vaert ok og var urolig for at han skulle ha gjort bade det ene opg det andre. Unnlot a fortelle han om kjoreturen pa stranda, da hadde vel stakkaren fatt hjerteinnfarkt.

Pa kvelden kom James igjen for a gi meg en ny leksjon i motorsykkelkjoring, gikk bedre denne gangen. Og er ganske sikker pa at vi har bornet opp ganske mye spor nede pa skoleplena :D

Idag hadde jeg sove og avslappingsdag, kjempelurt viste det seg, for idag regnet det. Har bare hengt pa hotellet med Bob og James. James foreldre driver nabohotellet, sa han kan bare ta et elegant hopp fra sin veranda til verandaen pa dette hotellet. Eller vel mye skitsnakking og fliring ble vi enige om a ha langdistanse-svomming, og sjekke hvem som vant. Vinneren skulle fa en flaske red horse. James ville i utgangspunktet ha et kyss, men da jeg fortalte at jeg skulle fa en av damemannene til a betale i safall gikk han med pa RewdHorse han og. Bob gjorde som vanlig og backet ut da vi skulle hoppe i havet. Sa han matte jobbe istedet (dog satt han pa verandaen og kikket under hele seansen). Svommingen var fristil ifra stranden, rundt ene baten ute i havna og til en annen bat som lag lengre borte. Strekken var kanskje 500m. Ledet bra ganske lenge, men plutselig seg bikinitrusa, sa jeg matte stoppe og knyte den fast hardere. Noe som gjorde at vi ikke ble helt enige om hvem som vant. Jeg mener jeg var forst og James mener han vant. Jeg er temmeig sikker pa at det var meg, og jeg hadde vunnet overlegent hadde det ikkevaert for bikinitrusa. Vi forsokte a fa Bob til a avsi dom men han blanektet selvsagt. Sa vi endte med a kjope en ol hver og gi til hverandre.

I morgen har jeg bestilt meg bussbillett tilbake til Puerto Princesa sammen med Bob. Han skal visstnok ivei og hilse pa familien sin et par dager. Passe beleilig samtidig som jeg skal ned. Men uansett hyggelig med selskap, og har jo blitt vandt til a ha han med for det meste likevel. Dessuten har han lovt a te meg med ut pa date, ala valentinesday date for a vise meg hvordan filippinske mennesker feirer valentinesday. Skal bli spennende a se hva det byr pa. Er i allefall blitt lovet god mat, sa da er det helt greit for meg :D

Ellers har jeg endelig opparbeidet meg en anstendig brunfarge, sa na gidder jeg ikke bruke solfaktor lngre, er nesten svart pa skuldrene og knaerne. Haper det henger i lenge, til og med nar jeg tar runden igjennom Kina, Mongolia og Russland.

Neste stopp for min del na er Cebu. I Puerto skal jeg forsoke a finne ut om det gar fly eller bat ned. Haper pa det sistnevnte, tror jeg kan ha mye mer morro pa en lokal ferge enn pa et fly. Bob pa sin side syns jo selvsagt at jeg bor fly..

Hele greien med barnevakt.

Fikk en foresporsel ifra sostersen her om dagen, der hun lurte pa hva denne greien med barnevakt var. Jeg har jo, som kanskje noen av dere har forstatt fatt meg en barnevakt. Eller rettere sagt, ene ansatten pa hotellet har fatt i oppdrag a "passe pa" meg.

Det hele begynte med den fantastisk flotte turen til oyene rundt her, hvor jeg var uheldig og trampe pa en stein, slik at haelen fikk seg et hakk. Da jeg kom tilbake var det rene oppstyret. Jeg mener fortsatt at det ikke er noe ille, men de var av annen mening. Her ble saret renset, plastret og tatt inspektert. Nar de begynte a snakke om a kjore meg til sykehuset (som er laaaaaaaaaangt unna i en annen by) fikk jeg faktisk begynne a heve stemmen litt og forklare dem at jeg har hatt endel sar for, og at det sa absolutt ikke trengte noe sykehusbesok.

Sa skulle den ene fyren neddi bagen min og hente en sokk som jeg skulle ha pa, for a beskytte saret imot sand og dritt.. og han fant det fine skjellet jeg hadde funnet pa oya den dagen. Da ble det enda mer oppstyr, for man har tydeligvis ikke lov til a ta med seg skjell ifra oyene rundt her. Men jeg fikk likevel beholde det da, jeg brukte da saret i foten som god grunn til a fa beholde det :D

De andre jeg deler rom med kom tilbake, de hadde vaert pa en annen tur, og spurte meg om jeg hadde betalt ecoturist avgiften, for de hadde fatt papakking ifra noen om at de ikke hadde betalt den. Jeg ante nok engang ikke hva de snakket om, og sa fikk jeg idiotforklart ifra hotellsjefen at det var en avgift alle turistene matte betale for tiden nar de dro pa battur. Men na var jo jeg ferdi med batturen min, sa jeg syntest liksom ikke det var sa dodsviktig a betale denne avgiften. Sa den dreit jeg en lang en i, og bestemte meg for a bare si at jeg hadde betalt alt pa hotellet om noen skulle sporre meg.

Igar hadde jeg bestemt meg for a ta meg en tur alene, ettersom Bob (barnevakten min, altsa han som jobber pa hotellet som jeg enda ikke vet hva heter) hadde fulgt meg hele dagen etter at jeg kom tilbake pa oppfordring av hotelleieren. De skulle sa minnsann ikke ha noe av at jeg skulle ta av meg sokken, eller gjore noe "farlig" eller i all uvitenhet (som de kaldte det) provosere for mye i forhold til at jeg ikke fulgte turistreglene. Sa jeg var oppe for strommen forsvant (mellom 06 og 14.00 er strommen borte her), hoppet i badetoyet og svomte mine lengder pa stranden. Hadde kanskje svommet i 30 min da jeg oppdaget at Bob sto pa stranden og ventet pa meg med en kjempestor handduk. Jeg hadde bare jogget lett igjennom gata ned til stranden i svommetoyet, og na viste det seg at dette var et kjempestort no-no. Sa da jeg skulle tilbake fikk jeg beskjed om a pakke meg inn (mens manne-damene her, kan fa ga i shorts som er knappest storre enn en stringtruse, med kortkort magetopp og jeg far ikke ga i bikinien i gata som leder opp ifra stranden til hotellet).

Valgte a ta dette med et smil, og tenkte at jeg skulle pa fjelltur alene, og da kunne jeg riste av meg irritasjonen i litt hastig gange/klatring. Men idet Bob innsag at jeg hadde tenkt meg oppa klippen ved byen, fikk jeg atter engang beskjed om at da matte jag ha med guide og vi matte ha klarering ifra lege forst pga saret i helen. Jeg var ikke helt av samme mening og bestemte meg for a ta runden likevel nar Bob ikke fulgte med. Desverre sa er ikke dette sa stor by, og jeg hadde ikke engang kommet til bunnen av fjellet for huseierene begynte a sende meg i forskjellige retninger og det ble aldri noen fjelltur, for ingen kunne peke ut stien til meg. Noe som jeg mistenker er Bobs verk. Temmelig irritert gikk jeg tilbake og spurte hva jeg kunne fa gjore uten a matte ha med meg guide. Valgene sto imellom a ga pa stranden, sole og bade, eventuelt ga etter veien til en strand lenger unna. Assa kunne jeg selvsagt leie meg en motorsykkel. Ironisk nok liksom sa kan jeg leie meg motorsykkel og kjore meg ihjel, fremfor a fa ga fjellturen min.

Gikk derfor ned pa stranden litt demonstrativt og hadde bestemt meg for a bare kjede meg, ettersom Bob satt pa verandaen og passet pa. Men da motte jeg en fyr som lante ut kajakker, sa litt pa impulsen ble det kajakktur i stedet. Fikk dog beskjed om hvor jeg kunne kajakke og ikke. Begge sidene av oya ute i fjorden var ok, men jeg fikk ikke lov til a dra pa baksiden. Sa da gjorde jeg akkurat det, dro pa baksiden. Fant meg en kjempefin strand som jeg gikk iland pa, og bestemte meg for a utforske skogen der litt. Det ble en kortvarig glede, da det forste jeg gjorde var a ga meg rett inn i et tornekratt og rev opp beina mine. Litt etterpaklok burde jeg ha tatt pa meg bukse og sko.. Snudde og utforskte stranden istedet, og fant et kjempedigert skjell. Seriost storre enn begge handflatene mine, og hadde veldig lyst til a ta det med meg hjem, men innsag at det muligens ville vaere vanskelig a smugle det forbi Bob. Satt bare og filosoferte og koste meg. Plutselig var klokken alt for mange og jeg matte tilbake med kajakken innen klokka 5 og hadde litt tidspress. Problemet var bare at tidevannet hadde begynt a komme inn, og bolgene var en smule storre enn hva de var da jeg padlet dit. Kom meg tilbake, men hadde nok et kvarters tid hvor jeg egentlig ikke trodde jeg skulle orke padle tilbake og bare fyke inn i klippene med kajakken. Innser hvorfor man ikke fikk dra rundt oya for a si det sann. Har noen fine sma vannblemmer imellom tommel og pekefingrene na. Bob var selvsagt ikke glad da jeg kom tilbake, for han hadde sett at jeg rodde rundt. Folte meg som en superulydig liten pike.. men det stakk ikke sa dypt til meg og etter litt skjell ble Bob pa bedre humor og ville se bildene ifra turen.

Idag hadde jeg gjort som Bob hadde sagt og fikset meg en guide opp til klippene bak her. Eller, Bob hadde fikset guide til meg. Oppe klokken 06 og klar for a tusle ivei. Herlig tur og fantastisk utsikt og jeg fikk sett soloppgangen derifra, og skjonner atter engang hvorfor man ma ha guide pa turen. For vi klatret seriost enkelte deler av turen, men det fortalte jeg selvsagt ikke til Bob som ventet mer eller mindre nevrotiskt pa hotellet. Jeg dro selvsagt i kneet i ene klippesteinen, sa jeg ble litt halt pa turen ned, men det var verdt det likevel. Da vi kom ned igjen, viste det seg at eieren av klippene hadde forbudt folk a ga tur oppa der mer, ettersom det var noen som ramlet ned for noen uker siden og dodd. Men jeg fikk da turen min likevel jeg :D

I morgen har jeg fikset slik at jeg skal kjore motorsykkel, sa ikveld skal Bob laere meg a kjore motorsykkel. Stakkars fyr, men egentlig tror jeg han syns det er morro a henge med den helskrudde norske jenta. Selv om det er mest fordi han er barnevakt fordi jeg ikke horer etter. Planen er a kjore til en foss og til noen varme kilder som ligger i samme retningen. Videre tenker jeg a kjore til andre siden av oya, hvor man kan se noen miner hvor man ma dra med en bat oppetter elva for a komme dit. Men er egentlig mest spent pa hvordan det vil ga a kjore.. veistandarden er ala Jaravegen for 20 ar siden med digre rullsteiner og sklisand. Sa man har liksom ingen feste. Men na har Bob faktisk sagt at jeg kan fa kjore alene, sa jeg gleder meg til a se hvor bekymret han blir i morgen nar jeg fyker ivei pa monstermaskinen. Hehe. :D

Ellers er det kjekt a ha barnevakt, jeg har noen som baerer mine saker (nar jeg ikke gidder bare det jeg har handlet), og en som hjelper meg a finne billig mat. Derimot er det irriterende likevel, spesielt ettersom det er slik det ma folkes a ha med seg en fengselsvakt over alt.

Han har ogsa vaert pa apoteket og kjopt pencillin til meg, fordi han mener jeg kommer til a fa betennelse i saret mitt.. sa to ganger om dagen kommer han med medisin og vann. Nesten til a le av.

Sa sann er det.. men koser meg godt likevel :D

El Nido

Da har jeg vaert et dogn i El Nido. Trives veldig godt med plassen, kjempefint her, nydelig strand og suverene snorklingsmuligheter om man drar til de rette plassene.

Turen hit i gar var skikkelig pain i asen spor du meg. Jeg greier fortsatt ikke fatte at man skal betale 700pesos for en overfult minibuss, nar man for 250pesos kan sitte pa den lokale bussen, hvor man faktisk har plass til fottene. I tillegg har jeg muligens ikke vaert helt fornoyd med reiseselskapet mitt heller. Sa jeg bestemte meg ganske kjapt da vi kom frem i gar at jeg vil ha minst mulig med de a gjore, annet enn a dele rom. Noe jeg i dag innsag var temmelig smart.

Da vi ankom i gar, brukte de 4 timer pa a finne en battur som var rimeligere enn min. Noe som innebar at de brukte 4 timer pa a spare 100 pesos. Etterpa mottes vi for a spise mat sammen. Vi ble 10 stykker, og da regninga kom, grede ikke folk holde styr pa hva de skulle betale, sa det endte med at alle matte betale 50pesos ekstra for a dekke det som manglet. Temmelig irriterende. Takket for maten og gikk meg en tur selv jeg. I morges hadde de bestemt seg for a dra pa en battur, akkurat som meg, og de gikk for tur A, mens jeg pa forhand hadde bestilt tur C. Noe som fungerte serdeles bra for meg. Pa batturen min var vi fem stykker inkludert skipperen og dekkgutten. De to jeg reiste med sa ikke stort, og var helt fantastiske turkompiser. Var innom fem plasser pa batturen, hvor vi kunne snorkle og kose oss. Snorklingen her er suveren pga at det er masse rev over alt. Til og med der det ikke er rev kryr det for det meste av fisk :D

Besokte en hemmelig strand, for a komme inn i den matte vi svomme igjennom et hull i klippene pa ca 1 meter, som i tillegg var 3 meter lang. Morro. Her var det om a ha teknikken inne, slik at man floyt pa en bolge inn, og i tillegg ikke traff klippeveggene eller de skarpe steinene. Jeg kan opplyse om at jeg for som en kanonkule igjennom hullet, og imponerte stort, da ganske mange andre ble liggende og duppe utenfor fordi de ikke greide a henge pa bolgen inn. Inne pa denne stranden var man omgitt av klipper, med en finfin strand pa 20 meter. Vakkert! Etter denne stoppet vi for lunch, fikk grillet kylling med gronnsaker, soyasaus og ris. Himmelskt godt. Snorklet litt mer her, og sa for forste gang i mitt liv blekksprut svomme rundt. Sag ut som et ailien. Dro sa til den hellige oyen, hvor de hadde bygget et tempel med noen kors og greier. Veldig fint. Her kunne man klatre opp pa klippene og kikke utover om man ville, og om man var forsiktig. Sa det matte jeg gjore. Gikk helt suverent, helt til jeg skulle ned igjen, og sandalen min skled litt fram, slik at jeg trampet utom med haelen. Sa na har jeg en liten kloft pa helen. Skipperen ble helt hysterisk, og skremte alle sammen, sa jeg fikk roe han ned og fortelle at det ikke var sa ille. Bare blodde mye i starten. Sikkert redd for ryktet til buissnissen han. Skulle bandagere inn hele beinet og greier. Satte pa en strips med en solvtape over jeg og syntes igrunn det var bra nok, og hadde en ganske lang diskusjon med han for han gav seg og lot meg fa ha pa solvtapen min.

Etterpa nar vi skulle hjem igjen ble det vind. Og vind forer visstnok til at de sote bolgene pa havet som lager sma bolgeskvulp, blir temmelig mye storre. Tenkte igrunn ikke sa mye over det, for vi fikk en bolge som slo over baten. Da begynte det a bli litt for spennende for meg. Tror ikke jeg hadde greid a svomt heller da. I allefall ikke ettersom baten forsokte og komme seg frem imellom to klipper. Sa for meg forskjellige scenarioer en stund pa hvordan vi skulle bli skipsbrudne alle og enver nar baten ble knust.. Men innsa ganske fort at vi hadde nok dodd vi ogsa. Skipperen gjorde dog jobben sin, og vi kom oss hjem nesten like hele som da vi dro, men absolutt ikke like torre.

I morgen har jeg ikke lagt noen planer enda.. det star imellom a ga meg en tur oppa fjellene her, lane en moped og kjore litt rundt, eller a finne plassen hvor man kan fa ri hest. Desverre tror jeg nok ikke hesteridning her er like morro som hjemme, sa det blir vel motorsykkeltur pa meg om jeg greier a skjonne hvordan girene funker, eller en gatur om noen kan peke ut en sti til meg (og haelen vil vaere med).

Na skal jeg finne meg kveldsmat og sette meg pa hotellbalkongen etterpa og nyte av utsikten.

Heading for El Nido

Da er det kommettil siste kvelden i Puerto Princesa. I morgen tidlig setter jeg nesen imot El Nido. Ikke helt fornoyd med opplegget med turen dit. Men sann er det nar noen andre skal fikse for en. Jeg ville kjore lokal-bussen. Men ettersom jeg var pa tur idag til Underground river, skulle noen av de andre pa hostellet kjope bilett til meg. Ettersom de ogsa skulle ivei til samme plassen. Noe som endte opp med en bilett till 700pesos for samme turen som jeg kunne ha betalt 250pesos og to overnattinger for. SUKK.. Og jeg presisterte ganske tydelig at jeg ville ta lokalbussen og ikke den minibussen som vi na skal ta. Er faktisk ganske irritert over det. I prinsipp utgjor ikke prisen store forskjellen, men jeg blir snytt for en opplevelse, da lokalbussen byr pa mye mer spennende a se pa.

Idag dro jeg som nevnt til Underground river, helt ok syn. Hadde vel egentlig forestilt noe mer fantastisk etterosm det er ett av de nye 7 underverkene og alle hadde skrytt hemningslost av plassen. Har vaert i endel underjordiske elver for, om ma innromme at jeg syns den i Laos var mye mer spennende da ejg var der. Altsa, elven var fantastisk, med temmelig klart vann, store haller og bielver som rant der inne. Steiner som hang ifra taket, soyler som hadde forskjellige former og hele pakka. Men jeg syns det mistet mye av sjarmen grunnet alle andre som var der. Jeg er ikke noe storfan av turistplasser som er stappet fult, og dette var en slik plass. Guiden stoppet aldri a snakke, sa man rakk ikke fordoye det som ble sagt. I tillegg finner jeg ikke helt fasinasjonen av a dra darlige vitser pa en slik plass. Turen hadde garantert blitt bedre, hadde guiden bare gitt informasjon om elva og holdt kjeft etterpa og latt oss kikke uten den intense jabbinga. Det hjelper heller ikke at har brukte Mam eller Sir i annethvert ord. Syns faktisk turen dint var mer spennende. Kjorte over pa andre siden av oya, noe som betydde at vi matte litt opp i fjellene. Fantastisk utsikt, i tillegg til limestones som stakk opp her og der. Stranda vi spiste lunch pa var fantastisk med skikkelige bolger, sa man kunne leke seg litt. De andre ville selvsagt ikke bade, sa jeg fikk leke meg selv, av og til tror jeg mennesker har glemt kunsten med a leve. Pa turen inn til elva ble det regn. Det sa ut som havet smakokte, kjempemorro, i allefall for meg som allerede var blot etter badingen. De andre delte ikke helt min fasinasjon. Haha.. etter ti minutter var de like blote som meg :)

I gar var jeg pa snorkleltur.. noe som er arsaken til at jeg i skrivende stund begynner a flasse. Ene solkremen mamma har sendt med meg funker virkelig ikke.Skulle nesten tro den har gatt ut pa dato. Baten dro til tre forskjellige plasser hvor man kunne snorkle. Den forste plassen var et rev midt ute i vannet. Her matte vi ha pa sikkerhetsvester, ettersom vi sa absolutt ikke skulle vaere i stand til a dykke ned til revet. De var veldig redde for at folk skulle odelegge det. Mye fisk a se, men jeg skjonner egentlig ikke helt hvorfor fiskene har sa mange forskjellige fasker.. Kan ikke vaere for kamuflasjen sin del i allefall.. for de vises ganske godt for a si det sann. De to andre plassene vi stanset pa var to oyer. Den ene oya var bitteliten oy, som knappest eksisterer nar det er hoyvann. Der var det muligheter for a se sjostjerner. Fant til min forskrekkelse ut at det var temmelig mange flere enn jeg hadde sett for meg. Det var seriost tjukt av dem der nede, og ingen fisk. Fikk faktisk litt hetta, sa jeg sluttet snorkle og spiste mat i stedet. Siste oyen vi stoppet pa var kjempefin. Her fikk vi bare lov til a holde oss pa strandsiden, ettersom folk som hadde gatt inn i jungelen ikke fant veien ut igjen. Guiden kikket pa meg og undret pa om jeg skjonte hva han mente. Ble litt paff faktisk, hvordan kunne han skjonne at jeg hadde tenkt a ga likevel? Ble tatt ganske pa senga faktisk.

Sa i pavente av at han skulle slutte a passe pa meg tok jeg og badet lenge, snorklet og solte meg, de andre fikk ga dit de ville uten at han lurte pa hva de skulle. Da det virket som han ikke fulgte meg hentet jeg kameraet og labbet ivei pa oppdagelsesferd. Tenkte a snike meg ivei langs stranden forst, og sa bare skutte opp i jungelen nar ingen sa meg. Men da jeg hadde gatt knappe 500 meter langs stranden, tatt litt bilder og latet som ingenting kom han plutselig etter og lurte pa hvor jeg skulle. Er enormt darlig pa a lyve og har ikke akkurat pokerfjes, sa ble gjennomskuet tvert, til tross for at jeg forsokte meg pa en "skal bare tusle litt rundt". Enden pa visa ble at jeg fikk en egen guided tur inne i jungelen sammen med han og en av lokalfolkene der, som kjente jungelen ganske bra. Morro for meg, muligens ikke sa morro for guiden som muligens folte han matte vaere barnevakt. Men skjonner fortsatt ikke hvordan han skjonte at jeg ikke hadde tenkt a gjore som han sa.

Ellers kan jeg fortelle at jordskjelvet nede i sor ikke rammet Palawan. Visstnok er denne oya den tryggeste plassen i hele Filippinene, ettersom det ikke er hverken jordskjelv eller tyfoner her. Virker ikke som om det er spesielt mye kriminalitet her heller.

Horte forresten rykte om at de fangene som sitter pa fengsel her, bor i egne leiligheter sammen med familiene sine (altsa de dodsdomte). Og at det ikke er noen stengsel, laser eller annet som forhindrer dem i a romme, men likevel holder de seg pa fengselstomta. Ganske imponerende, vet i allefall med meg selv at hadde jeg vaert dodsdomt, sa hadde jeg nok romt sporensstraks. Men visstnok hadde de det sa fint, at det ikke var noen hensikt i a romme. Merkelige greier altsa.

Men na skal jeg hjem og pakke, og finne ut hva greia med billetten til El Nido er.. Rart at man skal greie a gjore sa motsatt at beskjeden man far. I tillegg kjenner jeg veldig pa den at, til tross for at de er hyggelige mennesker a vere med, har jeg liten interesse av a reise i stor gruppe mange dager. Liker veldig godt friheten med a reise selv. Da blir ting mye lettere, for da kan jeg gjore mine ting uten a matte rapportere til noen hele tiden hvor jeg er, eller sporre om de vil vaere med.

Puerto Prinscesa, Palawan

Da sitter jeg pa et nytt sted, i en ny by. Forste kvelden min her, etter at jeg forlot bade Bayombang og Baguio. Gregoria har vaert ytterst snill med meg, akkurat som hennes familie.

Baguio minnet om en Norsk sommer. Passe kaldt, de innfodet flot rundt med skjerf, jakke og lue, emn jeg syns det var akkurat passe med shortsh, tskjorte og kjippkjappene. Daniel, Gregorias onkel fulgte oss med opp til Baguio, noe som betyd fri bostad pa dette oppholdet ogsa. Kjempefin by som ligger oppe i fjellene nord i Filippinene. De har akkurat begynt a forbrede til blomsterfestivalen som er i februar, sa det var masse nyplantede blomster rundt omkring. En herlig opplevelse for luktesansene.

Var det i knappe to dogn for jeg satte meg pa nattbussen til Manila og to fly til Palawan. Kom dit i morges litt over ni, og greide irritere pa meg temmelig mange trisykkelsjaforer da ejg nektet a betale 50 pesos for skyss ifra flyplassen. Fortalte dem enkelt og greit at om jeg gikk 50 m og to en trisykkel utenfor flyplassen ville det koste meg 10 pesos.. Endte opp meg at jeg fikk viljen min :D

Idag har jeg bare lekt turist, gatt rundt i byen, som ikke er storre enn at til og med jeg greier a orientere meg. Ved katedralen er det masse basketballspilling, sa jeg satt der en stund og kikket pa.. men det endte med at folkt kikket mer pa meg enn pa basketballspillingen sa jeg fikk bare ga. Har testet ut lokalolen i Filippinene na, San MIguel og Red Horse, sistenevnte var knallgod. Sa na har jeg hoppet i finkjolen (altsa det eneste fine plagget jeg har med), og er klar for a sjekke ut bylivet. Malet for kvelden er i allefall a fa paspandert minst en ol.. kaskje to om jeg legger til litt innsats.. men det gidder jeg nok ikke.

Funnet meg et fint lite gjestehus a bo pa. Madammen der minner meg om madammen gor Goya.. nesten redd det blir kirketur pa meg pa sondag.

Har bestilt meg tur til Underground river og oyhopping. Den 8 februar drar jeg til El Nido for a sjekke ut forholdene der.