Zhangjiajie

Denne bloggen blir lagt ut av sostersen, da jeg har null muligheter for a komme meg pa hverken facebook eller bloggen min i Kina. Opplevelsene hittil i landet har vaert temmelig splittete, og jeg er fortsatt ikke helt sikker pa om jeg liker det jeg opplever eller ikke. Tok toget ganske sa pa impulsen ifra Hong Kong til en by som heter Zhangjiajie, som ligger i Hunan. Denne plassen er kjent for sine fantastiske fjell/klippe formasjoner, og skal visstnok vaere noe av inspirasjonskilden til Avatar. A komme seg hit var egentlig litt av en reise i seg selv. Jeg fikk en bilett for en sovekupe, hard sleaper som det heter. Man har 6 senger i en liten togkupe, 3 i hoyden, og jeg hadde den hoyest oppe. Ganske lurt, skal litt til for at noen skal greie a klatre helt opp dit og rundstjele en uten at man vakner. Problemet derimot med Kinesiske tog, som resten av kina, er at ytterst fa snakker engelsk, og de har heller ikke noen annonsering pa hvor man skal av pa togstasjonene pa engelsk. Sa jeg fikk ty til ganske primitivt tegnsprak for a finne ut nar jeg skulle av. Og nar det var billettkontroll (i allefall tror jeg det var bilettkontroll) sa greide jeg ikke svare, jeg bare viste frem biletten min. Ellers fungerer mye for meg slik at jeg ser og laerer. A finne rett tog var egentlig overraskende enkelt, med tanke pa at det sikkert er 2000 mennesker pa togstasjonen som skal til forskjellige plasser, men her var Kineserne elegant organiserte og jeg havnet rett med en gang. Hadde pa forhand bestemt meg for hvor jeg ville bo, sa da jeg hoppet av i byen, pekte jeg bare pa adressen til taximannen og han kjorte meg dit etter litt pruting pa prisen. Og ang pris er det greit a fa det skrevet ned, for Kinesere blander fort 20, 200 og 2000 feks. Og for a vaere helt sikker, bruker jeg alltid a skrive ned prisen be de kikke pa den og si seg enige. Da er det umulig a endre den etterpa. Har forresten fatt noen gigantiske gnagsar pa helene mine, kjopt meg nye sko, men det var forst etter at jeg hadde fatt gnagsar. Nar jeg kom til hotellet hadde blemmene gatt istykker og jeg blodde full nyskoene mine. Sa jeg tilbrangte de to forste dagene men minimalt av gaing, i hap om at jeg skulle lege sammen nok til a greie gaturene oppe i nasjonalparken. Det er knappe 10 varmegrader her, sa kineserne kikker gangske rart pa en om man tasler rundt i ullsokker med sandaler, sa det er kun en nodlosning. Har na igjen 1 stk gnagsarplaster, og sliter veldig med a prioritere nar jeg skal bruke det. Har idag vaert min 1 av 2 dager i nasjonalparken som kineserene her som sagt hevder er inspirasjonskilden til Avatar. Og nar man kommer inn i nasjonalparken skjonner man hvorfor. Taken ligger tett her hele tiden, og man far virkelig folelsen av at fjellene flyter i hengende lufte. Det er et helt fantastisk skue. Har fatt tak i en guide som snakker litt engelsk, helt sinnsykt deilig a snakke med noen etter 5 dager i taushet. Sa jeg snakker nok hull i hodet pa min lille kineser. Hun er en fantastisk dame, som overraskende nok satser hardt pa a komme seg opp og frem i verden. Hun svarer godt pa de fleste sporsmalene mine om kinesisk kultur og skikker, helt til jeg nevner kommunismen eller noe som er forbundet med den. Da blir hun helt stille og sier ingenting. Spurte bla om hvordan polisen fungerte i kina og politikken i landet, og plutselig ble det veldig pinlig stillhet. Sa jeg innser at politiske diskusjoner eller kritikk om politi og politikere er temmelig tabu enda. Hadde forresten en insident med en apekatt som stjal maten min idag. Lenge siden jeg har hylt sa hoyt. Gikk med en pose fylt med kjeks (okei, kanskje ikke helt matmat..) Assa sag jeg masse apekatter plutselig komme ned fjellsiden med et intenst blikk pa meg. De som har sett apekattene i 28dager senere skjonner hva jeg mener. Innsag bare sa alt for sent hva som holdt pa a skje, da jeg var i ekstase over a ha funnet gode kjeks, og var opptatt av a forsyne meg grovt av posen. Noe nappet i posen min, sa jeg dro den automatisk opp i luften og var plutselig annsikt til annsikt med en hvesende apekatt som hang fast i posen min. Jeg hylte, apekatten hylte og alle rundt oss hylte. Jeg hadde egentlig ikke tenkt a slippe posen, men nar man ser rett inn i fjeset pa en gapende apekatt og man ser de lange tennene (full av sikkel), sa virker det merkelig nok ikke SA dodsviktig med de kjeksene. Sa apekatten vant og jeg har brukt resten av dagen pa a ga store sirkler rundt apekattene, som nesten virkes som de tenker a spise meg. Ellers drar jeg den 5 mars med toget til Shanghai. Vet ikke hvor mange dager jeg vil vaere der, spors litt pa hvor beleilig det er i forhold til om de snakker bedre engelsk enn her. Har veldig lyst til a dra dit de har Terrakotta statuene, men frykter det kan bli litt som her. Og denne pek og hap pa det beste metoden viser seg a vaere litt mangelfull. I allefall nar man skal bestille seg mat. Har endt opp meg eggnudler ganske mange ganger na, rett og slett fordi jeg er redd for a peke pa delikatessen her "birsdnest soup" og det er akkurat hva ordet sier, fuglereir suppe.. Ikke nok med at det sikkert smaker pyton, det koster virkelig skjorta a spise det ogsa. Ny oppdatering kommer muligens nar jeg kommer til Shanghai eller Beijing. Eller nar Marit far en ny email med oppdatering.