tirsdag 6. mars 2012
Shanghai
Etter fem relativt lange dager i Zhangjiajie, har jeg endelig kommet meg til Shanghai. Folelsen er mildt sagt fantastisk. A ikke kunne snakke med noen fordi man ikke greier a forsta spraket er temmelig ensomt i lengden. Toget til Shanghai tok litt over 20 timer, og jeg fikk saerbehandling pa togstasjonen ettersom de ikke skjonte hva jeg spurte om. De satte meg pa vip plassen og baerte bagasjen min og viste meg plassen pa toget for de andre fikk komme pa. Det jeg egentlig spurte om var veien til do, men helt greit. Pa vip venterommet hadde de faktisk vannklossett med eget toalettpapir som ikke retter i 100 biter nar du torker deg, sa jeg fikk egentlig bade i pose og i sekk. Pa toget motte jeg en fyr som faktisk snakket engelsk. Han var hoyt oppe innenfor den farmasoytiske biten og reiste masse rundt omkring og lanserte nye medisiner osv. Spennende, han minnet meg faktisk litt om bror min nar han begynte a fortelle om alle plassene han hadde vaert. Enkelte er heldige og far reise mye i jobben. Han gjorde i allefall togturen min lettere, na fikk jeg inside informasjon om hvor mattralla var, og hvilken mat jeg skulle unnga. Han svarte til og med pa endel av mine politiske sporsmal ang kommunistpartiet, noe han dog gjorde med mer hviskende stemme, men jeg fikk i allefall et par svar. I Shanghai kunne jeg til min store glede ta metroen igjen. Enkel mate a komme seg rundt pa, og etter litt om og men og jaging av mennesker som forsokte a selge meg alt mulig rart (automatisk blir man malet for alle gateselgerene nar man baerer pa en stor og en liten bag, som om det er storre sannsynlighet for at jeg gidder kjope noe allerede nedlasset) hostellet jeg hadde sett meg ut. Fikk meg et 4 mannsrom med vindu (wehee), tok en dusj og gikk ut igjen pa jakt etter severdigheter. Det forste jeg hadde for oynene var en BigMac og MacFlurry, etter 5 dager pa nesten bare nudelsuppe skrek tarmene mine etter feit mat. Dette i boks var jeg klar for a begynne a orientere meg i byen, rakk ikke annet enn a krysse gagaten for jeg ble stoppet av en gjeng turist-kinesere, de ville jeg skulle ta bilde av dem med kameraet deres. Kunne ikke si nei til det, sa jeg gjorde som de sa, og plutselig hadde vi begynt a snakke sammen. De var pa vei til tesmaking, og lurte pa om jeg ville joine dem. Elsker te, sa det gjorde jeg, kjempemorro selv om de kinesiske guttene var litt vel ivrige. Hadde en trivelig stund, og kjopte meg en pose te. I tillegg kjopte to av de kinesiske guttene en pose te og te-drikkesett til meg med to sma kopper. Ganske sjarmenrende igrunn. Fikk og invitasjon til a bli med dem ut ikveld, sa na er det planen. Moter gjengen ved metroen klokka 22.00 og sa skal vi teste utelivet i Shanghai. Skal bli hylende morro, kan i allefall ikke sitte hjemme, kan jo ga glipp av noe spennende. Etter at vi skilte lag tok jeg spaserturen via The Blundt pa veien hjem, det er sjosiden hvor de har masse flotte gamle bygninger. Himmelriket for en gammel kunstelsker. Blir nok nodt til a ga der en gang til og, bestandig slik at man misser mange detaljer forste gangen man gar der, sa 2 og 3 gangene pleier a vaere de beste. Na skal jeg finne meg et apotek og kjope meg mer plaster til haelene mine, skal det danses ikveld ma de pakkes inn etter beste evne. Har blodd temmelig mye de siste dagene, og dag 2 i Forest Parken i Zhangjiajie gjorde det ikke bedre. Til trodd for at jeg droppet fjelltur den dagen og dro til en 11km lang underjordisk hule i stedet. De gule dragers hule tror jeg den het. Fantastisk syn, selv om det var veldig tilrettelagt for turister. Problemet var bare at jeg hadde vaert litt gjerrig med plasterene denne dagen, og sarene gikk opp igjen. Noe som har fort til at jeg de siste dagene har blogg igjennom plaster, kompress og sportstape, pluss sokkene mine. Og jeg har ikke pakket for a bytte sokker 3 ganger daglig for a si det sann. Sa na er det bare a finne apoteket og satse pa at de har noe skikkelig dynamitt for haelene, kan ikke holde pa slik helt til jeg kommer hjem, da blir jeg vel blodfattig. Bob skulle ha vaert her na, han hadde fikset biffen han sikkert.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar