Singapore

Etter de herlige dagene pa Palawan, trodde jeg det skulle vaere slutt pa a ha merkelige opplevelser og snodige hendelser.. Men dengang ei. Det finnes mer spro folk her i verden enn man matte dromme om :)

Pa flyet ifra Cebu, ble jeg sittende ved siden av en som hadde (om mulig) mer flyskrekk enn meg. Han fiklet med mobilen, Ipoden, skoene, buksa, selen you name it! Hendene skalv, han var kvit i trynet og svettet. Ble faktisk stressa selv av det, og jeg syns igrunn jeg har vaert flink den siste stunden med a ta fly. Jeg hadde vindusplass, og ved take off hang han over meg og nesten ut igjennom vinduet. Kunne skrevet en hel bok om denne fyren, men noyer meg bare med a si at jeg koste meg ganske bra etter hvert med a styre hans nervositet ved hvordan jeg var i mitt kroppsprak. Morsom lek. Fyren var helt utslitt da vi kom til Manila.

Kjapp overgang fra Manila til Kuala Kumpor. Da jeg hentet ut bagen min i K.L hadde ett asshole av et menneske vaert igjennom bagen min. Fryder meg ved tanken pa stanken som motte han, da jeg ikke hadde rukket a torke alle klaerne mine etter badingen i Cebu.. Halvvate sokker og truser lukter generelt ikke godt.. Og etter a ha lugget 10 timer i varme i tillegg, regner jeg med at det var skikkelig kost og rote i bagen min.

Hadde 12 timer fra jeg ankom flyplassen til flyet gikk igjen, og hadde bestemt meg for a bare henge pa flyplassen. Etter a ha gatt litt rundt, kom jeg plutselig pa at jeg var pa feil flyplass. I K.L har de nemlig to flyplasser, en low cost carrier terminal, og KLIA. Jeg landet pa LCCT og flyet videre gikk ifra KLIA. Glad jeg kom pa det mens det enda gikk shuttlebuss imellom flyplassene. Ganske glad var jeg og for det, ettersom KLIA er en ganske fin flyplass a henge pa.

Hadde det ikke vaert for de rare menneskene man motte der. Satte meg ned for a spise, da motte jeg en dame ifra usbekistan som hadde flydd ned til K.L pa impulsen etter a ha mottatt invitasjon pr mail ifra en Malaysisk fyr. Hun pasto selv at hun var Dokter (gynekolog) og at hun tjente bra med penger osv. Likevel satt hun der helt hjelpeslos og tafatt, og ville lane bade penger, telefon og mat av andre. Jeg blanektet. I tillegg kunne hun fortelle at hun hadde dratt ifra datteren sin pa 17 ar for a utforske denne fyren. Som na da altsa ikke dukket opp, svarte pa sms, eller mail. Hun hadde til og med oppsokt adressen han hadde gitt henne uten a finne hverken hus eller mann. I tillegg begynte hun sporre hvorfor jeg fortsatt var singel, hvor mye jeg tjente og masse rare sporsmal. Sa da dame gikk pa do, betalte jeg for maten min og satte den igjen og romte til andre enden av flyplassen. Trodde jeg skulle vaere trygg der.

Men dengang ei. Motte tre fyrer ifra Nigeria der, som hadde sitt store strev med a komme hjem. I forste omgang hadde to av de vaert for lenge i Malaysia, sa de matte betale dagsboter pa det. Fordi de hadde misset det forste flyet sitt. Sa igar hadde de dratt ivei tidlig for a betale dagsbotene og dra ivei pa flyplassen. De presterte derimot a somle sapass mye med a dra til flyplassen, at de kom for sent til sjekk inn. Da hadde de fatt beskjed om at de kunne ta et senere fly, men matte selvsagt betale 100dollar for dette, da det var mellomlegget. Og for et styr det var. Da viste det seg at begge fyrene var blakke. Og kompisen, som fortsatt skulle vaere i Malaysia ikke hadde nok penger til a betale for mer enn en av de. Ma si jeg blir helt imponert over hvor korttenkte menneske kan vaere. Mens de gikk der frem og tilbake og forsokte a fikse billettene, var de jaggu ikke snauere enn at de sjekket meg opp i tur og orden. Blir faktisk fasinert over at alle tre kan sjekke meg opp samtidig uten at de bryr seg om at kompisen ogsa gjor det.. har de tenkt a dele pa meg da eller?

Enden pa visa ble i allefall at de dro ivei, og sistemann dro hjem. Endelig ble det fred og fa for meg ogsa. I allefall fra de dro klokka 2 til klokka 5 nar jeg skulle igjennom immigrasjonen. Tror samtlige av vaktene denne morgenen har fatt kjeft eller oppstramming ifra hoyere hold. Var rene militaer stemningen der inne, vaktene hersjet rundt pa et par lokale Malaysiske menn som skulle ut og fly. Kjeftet og sto i. Ble rent ukomfortabel der jeg sto i koen sammen med de, nar jeg horte hvordan de fikk gjennomga bade i forhold til utsporring og behandling. Vaktene var rett og slett utrivelige. Men, bestemte meg til slutt for at jeg skulle i allefall legge godsiden til. Hadde god tid pa a manne meg opp, ettersom de foran meg gikk igjennom fem ti minutters utsoprring. Hadde ogsa god tid pa a gruve meg, for jeg kom ikke til a greie a svare pa noen av sporsmalene vaktene stilte de foran. Da det var min tur og surpompen av en vakt kalte meg frem (sa ut som han hadde spist sitron). Satte ejg pa meg det mest sjarmerende smilet jeg har pa lager, og serverte en "Good Morning Sir, how are you?" Og jaggu ble han ikke sa paff at han forst bare smilte til meg, uten a si noe som helst eller gjore noe, for han svarte tilbake med et like stort smil. Og innen jeg hadde gatt ifra immigrasjonen hadde jeg fatt to andre til a le hoyt og deresterende smilte lurt. Oppdrag utfort, man trenger bare noen som smitter med litt positivitet engang iblandt.

Kom til singapore klokka 09 i morges. Dro rett til hostellet og hoppet i dusjen. Til min store forskrekkelse hadde de varmvann og toalettpapir. Sa det tok lang tid for jeg i det heletatt kom pa hvordan jeg skulle stille ned varmen pa dusjen. Til frokosten fikk jeg kniv istedet for gaffel og skje, og jeg ble sa forvirret at de matte gi meg en skje.

Singapore som by elsker jeg. Den er enkel a forsta seg pa. Har tog som gar faste ruter, sa det er bare a hoppe pa. I tillegg til at det er rent, ryddig og ingen synlig kriminalitet. De har i tillegg tatt naturen inn i byen og over alt er det traer, blomster og busker. Folk er hoflige, uten a vaere hverken patrengende eller avvisende. Idag dro jeg forst til posten for a poste litt kort, og sende hjem litt saker. Noe som resulterte i at jeg ble borte resten av dagen. Greide ikke finne hjem igjen, sa jeg tok toget til havna. Gikk pa shoppingsenterene, tok cable car over til ene oya og bare koste meg. Da kvelden kom og jeg skulle hjem igjen, matte det en formidabel innsats til for a i det heletatt finne igjen hotellet. Problemet er at kartet jeg fikk ifra hotellet er speilvendt i forhold til byen, i tillegg til at navnene pa veiene er umulig a finne igjen. Etter som det er speilvendt. Men er tilbake pa hotellet na, og det blir nok tidlig kveld pa meg, ettersom jeg ikke har sovet siden jeg forlot Cebu i gar morges klokken 04. Skal ta meg en Tiger (stor flaske vel og merke) og stupe til sengs og satse pa at jeg sover for mine 17 andre doorm venner kommer og legger seg. Flere av de er norske, men ejg har valgt a late som jeg ikke vet det enda. Mye mer morro a evt overhore samtalene deres, om de tror jeg er amrikansk eller noe annet :D