Da er jeg tilbake i Puerto. Dagene flyr som vanlig avgarde og jeg har det alt for mye morro for mitt egent beste.
Bussturen hit var genial. Bob fikser fortsatt det meste for meg, og vi har det igrunn veldig morro ilag. Bussen var 2 timer fordinket da vi kom, sa den gikk ikke for kl 9 pa morgenen. Sa vi hang bare pa stasjonen og ventet. Nar vi fikk tildelt sete var jeg overlykkelig. Geniale seter, som var gode a sitte i. I allefall nar man bare var to i setene. Det varte dog ikke lengre enn 1 time. Sa ble bussen overfull, det var mennesker pa taket, pa sidene og inne i bussen. Jeg og Bob fikk trykke oss sammen, fordi vi matte gjore rom for en til. Ikke lett a klemme sammen en nordmann skal dere vite. Men det gikk da pa et merkelig vis. Og betydningen krampe og krampetrekninger har fatt en ny mening for meg. Trodde ikke det var mulig a dovne bort sapass i reva, men det er faktisk mulig.
Turen ned var jo pa selveste valentinesdagen, sa Bob var ikke snauere enn at han boy pa "valentines-busstopp-lunch" med Cola. Dagen min var fullkommen straks jeg fikk Cola, har ikke drukket det pa en maned kanskje. Framme i Puerto ble vi hentet av broren til Bob, som hjalp meg med a finne et ok gjestehus a bo pa. Sjekket et par for jeg ble fornoyd i forhold til prisen. Rakk knappest a komme inn pa rommet for tilbudene om dater haglet inn. Bob fikset dog biffen og sa at han skulle ta meg med pa date, sa jeg fikk oppleve filippinsk valentinesdag. Kjempemorro er vel et dekkende ord for den kvelden.
I gar dro jeg og Bob pa oyhopping med snorkling i Honda Bay, skuffende nar man har snorklet i EL Nido. Ikke mye fasinerende med dode korallrev, derimot svomte vi oss inn i en fiskestim. Og det var kjempemorro med alle fiskene virrende rundt oss. Veddet en halohalo pa hvem av oss som kunne svomme fortest inn til land igjen. Bob fikk heldigvisk krampe i laret, sa jeg vant :D Sa da vi kom tilbake ble det halohalo pa meg, for vi tok oss en barrunde.
Pa baren motte vi 3 militaerfyrer som var inne pa havna for et par dager. Snakket litt med de, og etter litt ville de bryte handbak med meg, fordi de hadde sittet og kikket pa overarmene mine. Na har jeg blitt fortalt at a bryte handbak muligens ikke er tidenes sjekketriks, men jeg skulle da allikevel ikke sjekke opp disse fyrene. Og bra var det, for jeg vant temmelig enkelt over 2 av de. Nr 3 matte faktisk litt til, men tok han og til slutt. Veldig fornoyd med meg selv. Bob fant og det hysterisk morro.
Idag dro vi til en plass hvor de hadde taubane og hester. Bob har fatt snusen i at jeg har hestedilla, og mente det var pa tide a fa foret abstinensene litt. Hestene var ikke akkurat i tipptopp stand, og jeg beit det i meg ganske hardt for a ikke kommentere hverken det ene eller det andre. Bob har aldri ridd for, sa han koste seg i vaertfall.
Taubanen var et mareritt, kjorte den to ganger, og var hellig overbevist om at jeg skulle brase rett inn i treet hvor stoppeplassen var. Greide det nesten ogsa siste gangen. Bob tok supermannstil i banen, og imponerte mer enn meg for a si det sann. Men, na er det i allefall provd.
Ikveld skal jeg og Bob spise middag ute en plass.. haper pa halohalo jeg til dessert. Siste piller for haelen skal inntaes, sa i morgen tidlig har jeg dispans til a spise frokost for meg selv i folge Bob. Smaker pyton disse pillene. Og hadde helst sett at jeg har sluppet a knapret de. Men, bare ikveld igjen. Ellers skjer det ikke sa mye mer, reiser til Cebu den 18, og frem til da blir jeg nok hengende med Bob her i Puerto.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar