Temple Park Falls

I gar dro jeg til Temple Park Falls. En park som ligger 30 min utensfor K.L Fant en buss, hoppet pa den og dro ivei. Pa bussen motte jeg enda en fyr som skulle til samme parken, Daniel, sa jeg dro ivei sammen med han. I parken var det stappfult av lokalbefolkning. Trodde ikke det ville vaere sa mange, ettersom nyarsfeiringen og helligdagene var ferdi i gar. Men var tydeligvis noen som hadde tatt seg noen ekstra dager fri. Jeg bestemte meg for a ga lengst opp i fossen, i hap om at det ikke var sa mange der. Og ganske rett sa hadde det etter a ha passert 5 fosser, blitt kun et par mennesker a se. Oppe ved foss 7 var det helt tomt, og jeg var ganske lykkelig. Stutset uti kulpen og koste meg. Sprang litt rundt og tok bilder av oyenstikkere, en frosk jeg fant og litt av utsikten. Hadde vel de forste 30 minuttene for meg selv, sa begynte invasjonen av malaysiske mannfolk. Hadde vert ok om de hadde vaert litt mer diskre. Men her var det snakk om a nesten komme helt bortpa plassen ejg lag, til tross for at det var temmelig isolert og uten noen stier i narheten.

Na vet jeg at dette er et muslimsk land, og at de aller fleste her er temmelig noye pa hvordan man skal kle seg. Men hadde dog et hap om at nar jeg gjemte meg bort langt inne i skogen, sa skulle man fa vaere litt i fred. Men det fikk man da altsa ikke. Etter hvert kom Daniel etter ogsa, litt mer diskret han i allefall. Spurte om han fikk sla seg ned og holde meg med selskap. Helt greit det, selv om jeg hadde foretrukket a vaere selv.

Det er litt denne magefolelsen man skal folge noen ganger. Og det tok ikke lang tid for Daniel begynte a ale seg innpa meg heller. Ikke nok med de malaysiske mennene, man skal jaggu meg slite med andre backpackere. Gav klar beskjed, igrunn, men han tok jaggu meg ikke hintet. Lurte pa hvorfor jeg skulle vaere sa "hard to get" og hele pakka. Kunne ikke annet enn begynne a le av han. Noe som heldigvis reddet iland hele situasjonen, han innsa vel plutselig hvor teit han var. Ba om unnskyldning og ville gjerne henge pa meg ned igjen (dog fikk jeg nok alle piggene for han ute, og med god grunn).

Kom meg hjem med samme bussen som ivei. Ganske morro opplegget med billettene pa bussen. Her gar man bare pa. Assa kommer det en og selger deg bilettene etterpa. Som man for guds skyld ikke ma miste. For de sjekker bilettene 2 -3 ganger ilopet av bussturen inn til byen. Og det er ikke morro med boter (jeg fikk ingen, men forte om enkelte som har fatt).

Idag sovnet jeg av, skulle opp kl 8, sjekke ut og spise frokost. Men vaknet ikke for halv ett. Velger a skylde pa romkompisen min, som kunne ha braket litt mer sa jeg hadde vaknet. Men han sovnet av han ogsa.. sa vi var i samme bat. Ingen trodde det nar vi kikka pa klokka.

Na gar turen videre til Filippinene, gale mannfolk far vaere igjen i Malaysia, sammen med alle brakete kinesere etter nyarsfeiringen. Jeg er veldig klar for a oppleve et nytt land og nye eventyr :D