Da sitter jeg atter engang pa Auckland International, og har sprengspist en Big Mac pa under 5 min.. sulten kan man si.. til tross for at jeg ranet bakeriet mer eller mindre i morges for alle slags paier for jeg tok toget.. Togturen fra Wellington til hit var superspennende. Toget hadde kjempestore vinduer, sa man fikk sett masse pa begge sidene samtidig. I tillegg hadde de en uteplass man kunne sta pa. Tok aldeles for mye bilder, og plaget togbestetningen muligens en smule mer enn nodvendig med alle sporsmalene mine, men sann er det a ha en Astrid om bord. Mest morro var det dog a sta ute pa plattingen og ta bilder og kikke. Men ble muligens litt horselskadet i tillegg til at jegt trodde jeg skulle do forste gangen vi kjorte inn i tunellen nar jeg sto der ute. Men det funker bra a sta der fullstendig handlingslammet og holde igjen oyne og orer. Syns plataet rundt de aktive vulkanene var mest spennende, og bod pa finest og mest variert utsikt oppe i mitt hode. Er jo ikke sann superglad i hav og strand og sjo..

I gar tok vi (Beccy og jeg) fergen ut til Somes Island. Ogsa spennede plass. Oyen har tjent som karantene bode for mennesker og dyr i lang tid. Da for de som skulle emigrere inn til NZ VVar de syke fikk de stoppe pa den oya og vaere der til de var symptomfrie i minst 6 uker. Ganske mange graver av spebarn og barn under 4 ar. Under 2 verdenskrig tjente den som stasjon for 4 kjempekanoner som forsvarte en av NZ viktigste havner imot bla flyangrep. Etter det var den karantene oy for all importerte dyr frem til 1995. Idag er den et fredet reservat, og som Zelandia, fri for det New Zeaklanderene kaller for "pest" altsa rotter, mus, geiter, hjort og andre importerte dyr. Malet er a fa tilbake mangfoldet av fugler som opprinnelig fantest pa NZ for emigreringen hit.

Planen videre na er a i morgen sjekke biletter til Manilka og Cebu i Fillippinene, for sa bruke en uke pa a utforske Malaysia.